Som medisinstudent i Slovakia består livet stort sett av skole. I 3.semester (som snart er over!) har vi hatt et minimum på to tester i uken, og har generelt hatt et ganske intenst løp i alle fag. Dessuten så er det i dette semesteret vi har eksamen både i histologi og anatomi som er to store fag. For å bestå anatomi eksamen blir vi jo anbefalt og lese i flere måneder, noe som er litt vanskelig når man skal gå på skole og ha andre fag i tillegg.
Så dette er livet vårt; sleep, eat, read.
Men nå den siste uken er det blitt andre boller. Etter at credit prøvene var ferdige sist uke, i hvert fall de største, har vi slappet av. Jeg blogget om det tidligere at vi hadde første frihelgen vår forrige helg, noe som var helt ubeskrivelig deilig. Så skjer jo det utrolige at prøven vi har hatt hver mandag ble kansellert, til og med laben uteble! Vi stod jo utenfor laben og ventet på å få komme inn da professoren kom forbi og ba oss om å gå hjem. Vi ble jo helt forvirret der vi stod! Gå hjem? Men hva skal vi gjøre der? Vi har jo ingen prøver å lese på, og nå skal vi ikke fullføre skoledagen heller?!?
Her kommer altså poenget mitt. Når du tar prøver og skoledag fra en medisinstudent så er det liksom ikke så mye igjen. Nå har vi bare eat og sleep igjen. I dag kom også gasselskapet og tok gassen vår midlertidig fordi de skal sjekke et eller annet (vanskelig å vite da de kun forklarer på slovakisk), så nå har vi ikke mulighet til å lage middag heller. Så nå sitter vi bare her, sultne, og lurer på hva vi skal bruke disse dagene til.
Nei du, livets som medisinstudent er et herlig liv.
1 tilbakeslag:
Tonje! Du e bare heilt herlige! Savne deg.. Ska bli godt å se deg igjen snart :)
Legg inn en kommentar