I dag var det skolestart. Jeg har en tendens til å våkne klokken 7/8 enten det er hverdag eller helg, men det er rart med det hvor mye enklere det er å komme seg opp av sengen så tidlig når du egentlig ikke må. Jeg var med andre ord svært trøtt i dag morges når klokken ringte, og er det vel strengt tatt enda.
Første time var det forelesning i medisinsk biokjemi. Professoren valgte å bruke den første halvtime til å skremme livskiten ut av oss ved å insinuere hvor mye det kreves av oss i år. Dessuten så har kjemiavdelingen her på universitetet bestemt seg for å "fornye" seg litt da de ønsker å presse oss litt mer til å jobbe. Jeg bet meg i leppen for å ikke skrike akkurat da. Det er få ting som er så frustrerende som å høre at du ikke jobber nok når du stort sett ikke gjør annet enn å jobbe.
Det nye de skal begynne med nå da er at vi skal begynne å få poeng av alle ting. I høst så hadde vi hver uke en seminarprøve som vi kaller det, som er en prøve på seks spørsmål om temaet vi skal jobbe med den dagen. Noe stress å ha en prøve hver uke, for selv om det bare er seks spørsmål så må du jo kunne alt, men det fikk deg jo i hvert fall til å jobbe jevnt med pensum. De seminarprøvene skal nå bort, og jeg forstår rett og slett ikke hvorfor - i hvert fall ikke nå når jeg vet hva som skal erstatte dem. Det er her poengene kommer inn. Til hvert seminar så vil de nå spørre ut vilkårlige elever, og kan du ikke svare så tar de fra deg fem poeng. Disse poengene trekker de fra på de andre prøvene vi har, slik at om du egentlig har bestått en prøve fordi du har 30 poeng, så klarer du den plutselig ikke fordi du nå bare har 25. Vi skal også få muligheten til å "vinne" poeng, men da må vi holde et foredrag i medisinsk biokjemi forran klassen vår hvor vi da kan få maks 10 poeng.
Jeg skal ærlig innrømme at det hele virker ganske forvirrende på meg for øyeblikket, og jeg forstår ikke helt hvordan dette skal fungere. Men man kan jo ikke annet enn å bare forberede seg godt og håpe på det beste. Apropo forberede seg, jeg har egentlig pause nå og må tilbake til bøkene. Dette er jo ingen hvileskole så vi starter med en liten prøve dag en. For fysiologiavdelingen har ikke tenkt å slutte med prøve hver uke, og det synes jeg egentlig er helt greit.
1 tilbakeslag:
Trøste og bære! Det er ikke noe hvilehjem du går på, skjønner jeg! Det er rett før jeg sier som i sangen: "Kom heim te' na' mor, kjera baden..." Men jeg sier det ikke! Stå på og nyt de små øyeblikkene av glede du får!
Stor klem fra mor di
Legg inn en kommentar