Escherichia coli (E.coli)

I dag hadde vi rett og slett tidenes practical. Vi skulle ha practical i microbiology for første gang, og jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg da jeg hørte at vi skulle lære om mikroskop (for n'te gang), og differensiere mellom gram positive og negative bakterier. 

Så kom vi der da, klokken to slik professoren vår hadde bedt oss om, for å vente. Til slutt kom det en assistent og ba oss om å gå opp, for så å gå ned igjen. Vi skiftet til de hvite låne frakkene (vi kan ikke gå med egne for de vil ikke at vi skal ta med bakteriene deres ut av bygget, noe som forsåvidt er helt greit for meg for jeg trenger dem ikke) og ventet enda litt til. Damen som geleidet oss rundt snakket ikke et ord engelsk, men vi forstod såpass at prof. Novakova ville komme om ikke lenge. Så ventet vi litt til, mens assistenten fortsatte å si det samme om og om igjen på slovakisk. "Ano" sa vi, det betyr ja. 

Til slutt så kom antagelig alle assistentene de har på huset inn i rommet, heller ingen av dem snakket engelsk. Men nå skulle vi bare gå i gang med å ha practical. De forklarte på slovakisk, og vi prøvde så godt vi kunne å forstå. Etterhvert så tror jeg vi alle sammen ble litt mer varme i trøya så da ble det snakkes slovakiskengelsk både av oss og av assistentene. Vi så på at de tok frem den ene boksen med bakterier etter den andre og preparerte slides for oss. Vi fikk gå rundt mellom de forskjellige mikroskopene å se hvordan de så ut. Noen beveget seg til og med, det var faktisk ganske stilig. 

Jeg må bare beskrive en av assistentene som rask ble min favoritt. Hun hadde kort grått hår, ring i venstre øret, hvitkledd fra topp til tå (slik de alle stort sett er), og en måte å være på som hintet til at hun har motorsykkel i garasjen og stort sett går med skinnjakke på fritiden. Hun snakket som bare det, og lo masse, hun ble liksom "kompis" med en gang. Hun fortalte til og med at hun hadde vært på nordkapp! Nei, hun var rett og slett kul.

Etterhvert så ringte hun ene assistenten til prof. Novakova, og det viste seg at hun ikke kunne komme alikevel. Grunnen til at vi gjerne skulle hatt henne der var at det er vanlig å ha undervisning i begynnelsen av practicalen slik at vi vet hva som foregår, og den undervisningen foregår jo på engelsk. Nå ble jo ikke det noe av denne gangen da.
Så stod vi der da, hverken assistentene eller vi visste helt hva vi skulle ta oss til. Så spurte assistentene om noen av oss ville prøve å preparere en slide. Som de nordmennene vi er stod vi helt stille og ikke sa et ord, men jeg kjente at jeg hadde lyst så jeg sa så eplekjekt "Ano, mozem (jeg kan)?" Hvor korrekt uttalt eller utrykkt det var vet jeg ikke, men det endte i hvert fall med at alle assistentene ble veldig glade, og jeg ble geleidet bort til bordet. 

Det jeg først måtte gjøre var å ta en glasskive og sterilisere den ved å holde den over en gassflamme. Så dryppet jeg en dråpe med noe fysiologisk greie (forstod aldri hva hun sa det var) og sterileserte en slaks pinne med metalløkke på. For anledningen brukte vi e.coli bakterien, så jeg fikk noe slikt som dette å ta min prøve av: 

Jeg brukte metalløkken til å blande prøven godt ut på dråpen jeg hadde på glasset mitt. Så måtte det hele tørke over flammen før jeg kunne sette farge på det. Følte meg faktisk litt som en hobbypyroman der jeg stod å lekte med flammen.
For å sette farge på det trengte jeg en hel haug med forskjellige farger og greier, men det skal jeg ikke ta i detalj.  Resultatet så ut sånn som dette når vi så på det i mikroskopet, ergo en helt fin slide med e.coli: 

 

For de spesielt interesserte kan jeg jo nevne at det vi lærte av å se på denne sliden var at e.coli er en rod (vet ikke hva det er på norsk, vet derimot at der palička på slovakisk, men det betyr i hvert fall at den er avlang ), og siden den er rosa så er den gram negativ. Så vet vi det. 

Når Gina og jeg ruslet hjemover så var vi helt enige i at sånn som dette burde alle practicals være. Vår erfaring er nemlig at å se i mikroskop er rimelig kjedelig til tider, men når du er rundt folk som virkelig er engasjert når det kommer til faget sitt så blir det noe helt annet. Dessuten så hjalp det faktisk litt at vi alle strevde litt med språket, for da ble det mye latter og morro, og dermed også en mye bedre stemning. Summa sumarum, mikrobiologi kan fort bli mye mer morro enn hva jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Vi krysser fingrene.