Ut på eventyr

Siden det var vår siste fridag på søndag så bestemte vi oss for å reise ut på en liten utflukt. Emily tok ansvar som vår eminente guide, og tok oss med på en tur til Strecno. Gina og jeg visste ingenting om hva eller hvor vi skulle, så det hele ble litt av et eventyr. Veldig kjekt å få se litt mer av landet vi bor i.  

Her var det jeg tok min første gjetning på at vi skulle, men det var det da ikke.
Dette er nemlig det "nye" strecno, og det viste seg at vi skulle til "gamle" strecno

Emily, vår guide for turen

Vi bestemte oss for å ta "snarveien" rett opp til gamle strecno, og da mener jeg RETT opp. Jeg visste jo ikke at vi skulle på en slik strabasiøs tur, derfor hadde jeg for sikkerhetsskyld tatt på meg de glatteste skoene jeg har. Jeg måtte regelrett dra meg opp til toppen. Mens jeg lå der på bakken for å hvile litt så jeg hvor fint det var med ruinen mellom trærne. Det ble jo et fint bilde, så da er det vel gjerne verdt gangsperren jeg har i armene i dag.

Stian var også med. Han er så nysgjerrig så han fikk Emily til å røpe hvor vi skulle før turen! Skamme seg. Men det var jo godt å ha med seg sin egen personal bodyguard når vi hønene gikk og svinset rundt der i skogen. Og det blir jo ikke skikkelig tur uten en sørlending på laget. 







Vi utforsket ruinene lenge. Det var ganske morsomt å finne seg forskjellige rom og ganger, og så plutselig dukket en av de andre opp i et vindu eller noe. Men det var litt skummelt også, for det lå rett på en topp uten noe gjerde eller noe rundt. Det var rett og slett bare plass til én mann i bredden på kanten rundt. Kjente suget i magen iblant kan du si!

Vi fikk også se fem rådyr når vi stod og nøt utsikten. De drev og hoppet så glad avsted. Personlig så har jeg aldri sett så mange rådyr på en gang, det var rett og slett litt magisk.


Jeg gir tommel opp for turen, dette må definitivt gjentas, men gjerne med noen mer solide sko. Det fine var jo at turen ned igjen gikk mye raskere, da var det jo bare å la det stå til å renne ned og håpe på det beste. Skal se jeg må ta med min historie-elskende kjæreste her en gang, for det var rett og slett som å reise tilbake i tid.

Når vi kom tilbake til Martin etter å ha vært ute i Guds frie natur hele dagen, da var det på tide med mat. Jeg tror vi fant den resturanten i Martin som har desidert mest ost på maten. Jeg har i hvert fall aldri fått kylling med ost før, og Stian og Gina hadde ost med pizza på. Men når man er sånn "tursulten" da smaker egentlig alt mye bedre, så det var godt.