Det er ikke bare bare å være på besøk hos noen som bruker store deler av dagen til å lese. Så på torsdag bestemte Espen seg for å gå til postkontoret for å hente pakke hjemmefra, mer nøyaktig - fra mine kommende svigerforeldre. Pakken var jo adressert til meg så han måtte ha med seg mitt visum. Jeg fortalte ham at han bare måtte peke på bildet og si: "Moja priatel'ka" som betyr "kjæresten min". Espen repeterte det i hodet sitt igjen og igjen når han gikk mot postkontoret, men et eller annet sted gikk bokstavene i surr. Så når Espen viste frem hentelappen og visumet mitt så pekte han på bildet og sa: "Moja Proteza" som betyr: "protesen min". Damen på postkontoret ble lettere forvirret, men det endte nå med at han fikk med seg pakken, så det gikk godt.

Espen er serdeles fornøyd med vel utført arbeid, og jeg gleder meg veldig til å åpne pakken.

Far til Espen hadde vært på butikken og "snopt", så nå har vi alt vi trenger for å overleve en travel studiehverdag. Mye kaffe of sjokolade - herlig!
Hovedformålet med pakken var at Siri skulle sende ned heklesaker til meg fordi jeg hadde så lyst til å hekle en slik "Norgeslue". Så nå er jeg den stolte eier av hva som må være den kuleste heklepinnen noensinne. Gjennomsiktig med gullglitter, det blir jo bare ikke mer fancy enn det!
Med en så flott heklepinne så gikk heklingen i en fei, og jeg er nå den stolte eier av en fin-fin Norgeslue.


Alt i alt så er jeg svært fornøyd, og gleder meg allerede til neste hekleprosjekt med den kjekke heklepinnen min. Jeg må bare finne ut hva jeg skal hekle først.
Ellers så er det lite nytt under solen, jeg koser meg ennå veldig med å ha Espen her, og vi nyter hver dag vi har sammen siden vi vet at det ikke er normen for oss. Vi gleder oss begge til det skal være sånn alltid, godt at det ikke er så lenge til.