Travle dager

Noen ganger så sniker det seg inn tanker som: "Hvorfor måtte jeg absolutt bli lege av alle ting". Det er et typisk symptom på at nå er det altfor mye å gjøre.
De to første ukene i mai var forholdsvis rolige, og selv om jeg var sliten etter histologi eksamen så kjente jeg etterhvert at kreftene kom tilbake. Espen kom jo også på besøk, og alt var bare velstand med påskeferie og alt.
Sist uke fikk vi vite om et par prøver som skulle presses inn i de to siste ukene nå, og det gjør jo at man plutselig har alt for mye å gjøre på altfor kort tid. Noen av prøvene visste vi om, men det kom et par ekstra som ødela ganske mye.
Det er fryktelig frustrerende og konstant gå rundt å føle at du ikke har lest nok fordi du vet at mens du leser på en ting så burde du også ha lest på noe annet. Man må rett og slett prioritere og velge hva man skal håpe å stå på og ikke.
Som om ikke det var nok så var de to prøvene vi hadde denne uken fryktelig vanskelige. Selv om man har lest i flere dager så er man ikke sikker på å stå.

Men, og det er godt det er et men her, så har jeg jo også lært noe på den tiden jeg har vært her nede. Det er mye jobbing, og man stryker litt og man består noe. Det viktigste er å ikke la det få fokuset. Så lenge man vet at man har gjort sitt beste, så er det ingen som kan be deg om noe mer. Om du da stryker så får du, som Stian sa i går, se på det som en mulighet til å lære deg det enda bedre. Det er svært viktig å ikke la skolen få fortelle deg hvem du er.

Min "medisin" for dette "symptomet" er at jeg nå har funnet meg en hobby, om man kan kalle det for det. Jeg har nemlig begynt i kor. Så nå har jeg noen timer hver søndag som jeg tilbringer med en gjeng godt voksne slovakere fra menigheten min her nede. Det blir som et fristed hvor jeg kan gå og ikke tenke på bøkene som ligger å roper på meg. Det er godt å ha noe mer her nede enn bare skole, og da er bible study og koret en lifesaver.

Det er mye å gjøre nå, og det er slitsomt, men hvis man tar en ting av gangen så går det godt til slutt.