Siden sist

Ikke bare har jeg sunget for både ordfører, minister, general biskop for den gresk katolske, romersk katolske, og den lutherske kirke i Slovakia.

Jeg har også vært på den nye sushi resturanten her i Martin. Det var nemlig Otelie som kom på den gode ideen at det måtte vi jo prøve ut. Chris har bodd i Portland, så han var allerede hektet på sushi. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som har snakket så energisk om sushi noen gang faktisk. Gina og Otelie hadde også smakt sushi før, men Emily, Roman, og jeg, var noe mer skeptiske.

Da vi kom inn så det hele ut som en vanlig resturant, og vi prøvde å sette oss ved et bord. Det kunne vi ikke, for servitøren vinket oss med seg bort til et annet rom nemlig. Så vi måtte rett og slett ta av oss på skoene og sette oss på gulvet.

Roman (slovaker) og Emily (amerikaner)

Emily, Otelie (norsk), Chris (svensk)

Her kan du se den fiffige "døren" inn til rommet vårt.

Så kom talerker, spisepinner, og maten. Jeg synes nå det så noe stusselig ut da. Chris lærte meg at jeg skulle blande wasabien (grønn masse som lignet på kitt) med soya saus i den lille talerkenen. Så da gjorde jeg det. Det var visst fordi wasabi er sterkt og man må blande det ut.

Alle bestilte ulike ting, og så fikk vi det på to store slike fat. Litt som tapas egentlig, alle spiser av alt. Det var jo forsåvidt en hyggelig detalj. Bestilte du noe som ikke var godt kunne du bare spise de andre sitt. Grei ordning.

Jeg klarte aldri helt å få teken på dyppingen av sushien i wasabien, så det ble alltid veldig sterkt. Dessuten så var jeg ikke så begeistret for at man ikke bare kan spise litt om gangen, men man må jo ta alt inn i munnen på en gang. Men jeg spiste tre sushi "klumper", og er veldig stolt av det. Jeg har altså spist sushi på ordentlig for første gang i mitt liv.
Vi måtte også filme at jeg spiste sushi, bare for å bevise det.



En veldig hyggelig måte å ende dagen på etter mye eksamenslesning. Ryktene sier at vi kommer til å gå hit oftere, så jeg får bare lære meg å like dette her. Chris sa nemlig at du ikke liker det første gang, så blir det bedre andre gang, og tredje gangen er du hektet. Vel vel, det er jo lov å håpe.