Prestekragerommet

Nye tider

2011-08-22T21:53:00.003+02:00

Nå er jeg blitt fru Kirkeby, konen til Espen, og lykkeligere kone skal man lete lenge etter.
Ennå har jeg ikke blitt helt vandt til å skrive under på dokumenter med ny signatur, og jeg må stadig tenke meg om når jeg skal avgi fullt navn, men du og du så kjekt det er!

Bryllupsdagen var en drømmedag, tiden fløy, og vi koste oss fra ende til annen. Bryllupsreise har vi også vært på, to herlige uker i Spania med over 30 grader og strålende sol. Livet som gift svarer så langt veldig til forventningene, og jeg må nok innrømme at jeg fremdeles går og vandrer litt på rosa skyer.

Siden jeg nå er fru.Kirkeby har jeg også bestemt meg for at "Prestekragerommet's" tid er forbi, men fortvil ikke, for jeg kommer fremdeles til å blogge.

Adressen til den nye bloggen er:

www.famkirkeby.blogspot.com

og den vil både jeg og min mann oppdatere sånn med jevne mellomrom.

Sommerferie!

2011-07-08T12:05:00.002+02:00

Nå er jeg helt ferdig med andre året på medisin. Det tar nok litt tid før det synker helt inn, for akkurat nå er jeg i flyttemodus siden vi skal flytte alt inn i den nye leiligheten før vi reiser i morgen. Nå skal det pakkes og ryddes, så skal vi ut og nyte sol og varme.
I kveld blir det feiring med en bedre middag på resturant, og i morgen er det første fly til Norge. Hurra!

Eksamener på rekke og rad

2011-07-04T10:39:00.003+02:00

I dag var det eksamen i sykepleie som stod for tur. En grei liten eksamen egentlig, om enn det er vanskelig å motivere seg til å lese nå på slutten av eksamensperioden.
Heldigvis så var den skriftlige delen ganske grei, og jeg trakk drømmeoppgave på den praktiske delen. Eksamen begynte klokken åtte og jeg var ferdig klokken ni. Nå er det bare eksamen i slovakisk igjen så er jeg 3.klassing!

Som dere ser så har jeg fått noen nye venner også, bounty hunter og R2D2. Det var rett og slett en liten miniutstilling av star wars figurer bygget i lego i Zilina, Espen og jeg måtte ta bilde med samtlige.

May the force be with you!

Ett steg nærmere

2011-07-01T08:45:00.003+02:00

Nok en eksamen er overstått, og det kjennes godt. Nå er det bare to "små" eksamener igjen før vi vender nesen hjemover til Norge. Det er deilig å nå kunne ta seg en lesefri dag, for det trengs virkelig. Vi har et minimum på 6 timers lesning hver dag, og noen ganger er vi oppe i 8 - 9 aktive lesetimer, det er rimelig slitsomt i lengden.
Dagen i dag skal gå til å hente oss litt inn slik at vi har nok krefter til å få unna de to neste eksamenene også.
På mandag blir det eksamen i sykepleie, og på fredag er det medisinsk slovakisk. Etter eksamen på fredag skal vi pakke leiligheten ned i esker slik at det kan flyttes inn i den nye leiligheten. Lørdag klokken 5:00 kommer taxien og henter oss, og da er det bare strake veien hjem.

Nå har jeg faktisk vært hjemmefra i 6 måneder. Så lenge har jeg aldri vært hjemmefra før. Nå er det Martin som er blitt hjemme, og det er jo egentlig en ganske fin tanke.

Bridalshower

2011-06-27T19:38:00.007+02:00

Fredag den 17. juni skulle vi ha avslutning med biblestudy for i år. Alle amerikanerene, pluss Roman, reiser tilbake til USA til høsten, så det var jo egentlig litt mer enn en vanlig sommeravslutning kan man si. Jeg gikk dit og ante fred og ingen fare, men når vi kom dit varte det ikke lenge før Larry sa at det var jeg som var hedersgjesten i dag. Jeg ble rett og slett målløs.

Det kom frem kaker, presanger, og til og med en slags krone/hatt greie som jeg skulle ha på meg. Jeg tror jeg smilte helt rundt, de hadde klart å overraske meg skikkelig! Sånn går det når jeg ikke har facebook, da kan man planlegge altslags bak min rygg. Det var rett og slett en skikkelig amerikansk bridalshower, og det var svært koselig.

Gaver hører også med til bridalshower, og vi fikk både krystall
en kronologisk bibel, og mye annet koselig.
Jeg pakket opp, leste kort, tørket litt tårer, og
delte ut mange klemmer.

Heldigvis så er det ikke alle som skal reise fra Martin.
Chris, Stian, og Otelie har ennå noen år igjen her nede,
og det er jeg veldig glad for.

Emily og Janine

Chris, Gary, og Jojo (slovaker)

Otelie og Gina

Lille Emily med sin kjære Roman

Her har vi hele biblestudy - for en godgjeng!

Det var veldig kjekt å få føle seg litt som den kommende bruden, for når sant skal sies så føler jeg meg mer som den slitne studenten sånn til vanlig. Jeg er jammen heldig som har så mange gode venner her nede som faktisk ville stelle i stand noe slikt for meg.

2 år

2011-06-26T00:35:00.002+02:00

Siden det er to år siden Espen og jeg ble kjærester, og ett år siden vi forlovet oss, så kom Espen hjem med en stor bukett roser i dag. Det var en kjekk overraskelse midt oppi alt eksamensstrevet.

Desverre så har vi ikke vase i hus, så Espen syklet til Tesco ens erend for å skaffe en vase i tillegg. Så i dag fikk jeg ikke bare roser, men også en flott vase. Han er jammen snill også han der som jeg skal gifte meg med.
I tillegg var vi ute og nøt en bedre middag. Deilig med litt avkobling. Det er rett og slett bare enormt godt å ha Espen her. Jeg er heldig!

One down...

2011-06-15T09:09:00.003+02:00

...three to go.

I går hadde jeg eksamen i fysiologi, og det gikk rett og slett strålende. Den skriftlige delen synes jeg var vanskelig, men det gikk på et vis. I muntlig kom jeg opp i fordøyelse og absorbering av fett, hukommelse, og blødningstid. Ikke mine favoritter, men det gikk over all forventning. Så i går ble det feiring med vin til lunsj, og en bedre middag med gode venner på kvelden. I mellom lunsjen og middagen så la jeg meg ned på sengen, og da var det akkurat som om noen bare slukket lyset og jeg sov helt til klokken seks. Jeg var rett og slett helt utkjørt etter disse ukene med så intens lesing. Men det var verdt det, for det er en herlig følelse å ha fått unna den største eksamenen denne eksamensperioden.

I dag derimot er det bare å ta fatt på et nytt fag. Nå er det nemlig medisinsk biokjemi som står for tur. Det er ikke akkurat mitt favorittfag, men heldigvis er Gina flink i dette faget så jeg får sluke til meg litt kunnskap fra henne. Ikke så veldig lett å omstille seg til et nytt fag, men må man så må man.

Siden sist

2011-06-10T08:00:00.000+02:00

Ikke bare har jeg sunget for både ordfører, minister, general biskop for den gresk katolske, romersk katolske, og den lutherske kirke i Slovakia.

Jeg har også vært på den nye sushi resturanten her i Martin. Det var nemlig Otelie som kom på den gode ideen at det måtte vi jo prøve ut. Chris har bodd i Portland, så han var allerede hektet på sushi. Jeg tror aldri jeg har møtt noen som har snakket så energisk om sushi noen gang faktisk. Gina og Otelie hadde også smakt sushi før, men Emily, Roman, og jeg, var noe mer skeptiske.

Da vi kom inn så det hele ut som en vanlig resturant, og vi prøvde å sette oss ved et bord. Det kunne vi ikke, for servitøren vinket oss med seg bort til et annet rom nemlig. Så vi måtte rett og slett ta av oss på skoene og sette oss på gulvet.

Roman (slovaker) og Emily (amerikaner)

Emily, Otelie (norsk), Chris (svensk)

Her kan du se den fiffige "døren" inn til rommet vårt.

Så kom talerker, spisepinner, og maten. Jeg synes nå det så noe stusselig ut da. Chris lærte meg at jeg skulle blande wasabien (grønn masse som lignet på kitt) med soya saus i den lille talerkenen. Så da gjorde jeg det. Det var visst fordi wasabi er sterkt og man må blande det ut.

Alle bestilte ulike ting, og så fikk vi det på to store slike fat. Litt som tapas egentlig, alle spiser av alt. Det var jo forsåvidt en hyggelig detalj. Bestilte du noe som ikke var godt kunne du bare spise de andre sitt. Grei ordning.

Jeg klarte aldri helt å få teken på dyppingen av sushien i wasabien, så det ble alltid veldig sterkt. Dessuten så var jeg ikke så begeistret for at man ikke bare kan spise litt om gangen, men man må jo ta alt inn i munnen på en gang. Men jeg spiste tre sushi "klumper", og er veldig stolt av det. Jeg har altså spist sushi på ordentlig for første gang i mitt liv.
Vi måtte også filme at jeg spiste sushi, bare for å bevise det.

En veldig hyggelig måte å ende dagen på etter mye eksamenslesning. Ryktene sier at vi kommer til å gå hit oftere, så jeg får bare lære meg å like dette her. Chris sa nemlig at du ikke liker det første gang, så blir det bedre andre gang, og tredje gangen er du hektet. Vel vel, det er jo lov å håpe.

Tanker fra en medisinstudent.

2011-06-03T08:14:00.004+02:00

Som medlem i norsk medisinstudentforening (Nmf) får jeg en gang i måneden et blad som heter æsculap. Etter at jeg leste det denne gangen er det særlig to artikler som jeg har tenkt litt på i ettertid.
Den ene er skrevet av lederen i Nmf-Utland som nå er ferdig med studiet og skal vende hjem til Norge. Vedkommende skrev litt om at i forbindelsen med alt snakket om den nye turnusordningen har det også kommet frem at det finnes de av medisinstudentene i Norge som ikke akkurat er overbegeistret for oss utenlandsstudenter. Det virker som om flere har et inntrykk av at vi som studerer utenlands er de som ikke var "smarte" nok til å komme inn i Norge. Teorien virker til å være at vi reiste til utlandet for å gå på et "enklere" universitet, og at vi kommer til å komme hjem som dårligere leger. Det er jo veldig enkelt sagt av meg for å oppsumere mange forskjellige meninger, men du forstår poenget.

Den var når jeg leste dette at jeg kom på den andre artikkelen jeg leste i samme blad, om reform Oslo96. Det er et intrevju med biokjemiprofessor Jan Oxholm Gordeladze, og overskriften er "Driv studentene hardere!"
Oslo96 skulle føre til større integrering av basale og kliniske fag ved medisinstudiet i Oslo etter hva jeg forstår, og det virker som om det var da de også startet med PBL (problembasert læring).
På meg virker det som om han mener at et av hovedproblemene er at det er blitt mindre fokus på basalfagene, noe som gjør at studentene går glipp av det man kaller en kompakt modellforståelse av mennesket. Studentene blir av den grunn dårligere til å se mennesket som en helhetelig organisme, og han hadde et eksempel med en lege som ikke kunne forklare ham som pasient hvorfor det skjer lagring av triglyserider i muskelvev som assosieres med insulinresistens.

Videre forteller han om hvordan det gjøres i utlandet da han selv har jobbet mye der. Han sier at i utlandet blir det stilt mye større krav til studenten i studiehverdagen. Ikke bare står professorene mer selvstendig til å velge hva de vil undervise i, men det er også hyppig testing og kristisk karakterbruk.
Han summerer på en måte opp til slutt med å si at Oslo96 hadde en god intensjon, men å fragmentere basalfagene og fjerne karakterer var et feiltrinn. I en ideell legestudenthverdag må studentene jobbe mye hardere og stilles langt større krav til. Studentene i seg selv er ikke for dårlige, men de drives langt fra hardt nok med den undervisningsformen de når ha.

En anatomiprofessor senere i bladet har også en kommentar om dette, og han snakker litt om dette med ansvar for egen læring. Jeg må si at jeg aldri helt har forstått det. Selv jeg som er forhåldsvis glad i skole og liker og studere ser jo forskjell i hvordan jeg jobber nå når jeg er i Slovakia i forhold til det året jeg studerte i Oslo. Hvor enn mye jeg vil studere og være flink, og kanskje tror at jeg er veldig disiplinert, så er det ikke til å komme unna at når det stilles større krav til meg da må jeg også jobbe hardere.
Anatomiprofessoren sier at vi må stole på at studentene vet hvordan de skal utnytte studiedagen på en god måte, og at lærer ikke må velge for dem. Jeg kan egentlig ikke si meg helt enig. Mye er opp til studenten, det er helt sant, men som jeg sa så trenger vi rammer og vi trenger at noen stiller krav til oss.

Så hva sitter jeg igjen med etter disse to artiklene. For det første så tror jeg at legeutdanning i utlandet, og kanskje særlig i øst-europa, er misforstått. Her er det nemlig letter å komme inn på universitetet, men vanskeligere å bli værende. Professorene forventer mye av oss, og stille høye krav til vår kunnskap. Kan du ikke svare på et spørsmål i timen risikerer du å bli kastet ut for eksempel, og hyppig testing fører jo til at man stort sett leser hele tiden. Jeg er faktisk enig med han biokjemiprofessoren at Norge faktisk har litt å lære av universitetene i andre land. Før jeg reiste til Slovakia så trodde jeg det ikke var mulig å stryke på en muntlig eksamen, for min erfaring er at norske lærere ofte ikke har hjerte til å stryke deg når du sitter der med dådyrøynene. Jeg tok feil. Ikke bare stryker de deg, men de stryker deg til og med når du har klart å si mye som er bra. Det stilles krav til deg, og ja det er ofte slitsomt, men jeg tror det hjelper meg til å jobbe godt og da også lære det man skal kunne for å bli en god lege.

Som en liten oppsumering vil jeg trekke frem den første artikkelen igjen. For selv om vi har ulike måter å studere på i Norge og i det store utland, så kommer stort sett alle norske medisinstudenter til å ha turnustjenesten og videre arbeid i Norge. Jeg tror det er viktig å se på hverandre som kolleger som har lært medisin på ulik måte. Nå kan vi bruke resten av karrieren på å samarbeide og lære fra hverandre, så vi sammen kan gi den beste behandlingen til pasientene.

Det nærmer seg hjemreise...

2011-05-30T12:46:00.003+02:00

I dag gjorde jeg noe veldig kjekt, jeg bestilte flytur hjem til Norge. Det er alltid kjekt å bestille fly hjem, med det var faktisk ekstra kjekt når jeg skulle bestille både til Espen og til meg selv. Så nå vet jeg litt hvordan tiden fremover vil se ut for meg.

14.juni: eksamen i fysiologi
18. juni: Espen og svigerforeldrene mine vender snuten mot Slovakia
30. juni: eksamen i medisinsk biokjemi
4. juli: eksamen i sykepleie
8. juli: eksamen i medisinsk slovakisk
9. juli sitter jeg på flyet hjem til Norge sammen med min kjære forlovede!

Nå skal det nevnes at alt kan skje i en eksamensperiode, og det kan godt hende at det blir noen endringer. Heldigvis så er det en ting som er sikkert, og det er det siste punktet. For etter den 8.juli er det ingen flere eksamensdatoer, så da er det bare å komme seg til Norge. Jippi!

Koret mitt

2011-05-26T13:59:00.000+02:00

Sist søndag sang koret i konfirmasjon. For anledningen er det min gode venn Brenda som dirigerer da hun har lært slovakerene en engelsk sang som heter 'In Christ alone'. Tenkte bare at jeg skulle dele filmsnutten av koret med dere. Jeg kan jo forresten også bare nevne at de to som er litt spesielt antrukket er pastorene våre. De har litt mer tradisjonsrike presteantrekk her kan du si.

Jeg erklærer herved eksamensperioden for åpnet.

2011-05-23T13:38:00.003+02:00

I dag hadde jeg dette semesterets første eksamen, og det var i immunologi. Det var en grei eksamen, og både Gina og jeg bestod. Også de små eksamenene skal feires, så vi bestemte oss for å spise lunsj på Insomnia. Det ble en herlig Cæsar salat med iskald cola ved siden av, nam!

Vi har en slik rød liten bok som vi bare kaller for 'credit boken'. For hvert semester må vi skrive ned alle fagene vi har, og så står det en åpen plass ved siden av hvor professoren kan skrive karakteren vi har fått i faget.
Dette semesteret står det oppført 6 fag, hvorav vi skal ha eksamen i 5 av dem. Så etter eksamen i dag så har jeg nå fått 2 av de 6 karakterene, og det er egentlig ganske herlig. Nå ser ikke den siden så veldig blank ut lenger. Det er godt med alt som er gjort.

Nå skal Gina og jeg ut i solen for å lese litt til en test vi skal ha i morgen. Nå har det vært lyn og torden her i tre dager, så det er godt å endelig kunne våge seg ut igjen. I dag var det faktisk 26 grader klokken 9 i dag morges!

Semesteret er over

2011-05-20T10:53:00.001+02:00

Kaffen er byttet ut med hvitvin, alle prøver er bestått - til og med dagens prøve i slovakisk. I dag blir det lesefri slik at vi virkelig kan nyte at vi helt offisielt er ferdig med dette semesteret også.

Så må jeg også vise dere et blinksudd fra i går. Nå driver de nemlig å fikser veggen på "vår" side av bygget. Det betyr at vi har arbeidsmenn som har fritt innsyn til både kjøkken og bad. Nå har vi trukket ned persiennene på badet vel og merke, men vi vil gjerne ha lys inn på kjøkkenet. Trivelig med litt underholdning til maten.

Så virker det også som om alt skrøytet mitt om det fine været vi har her har straffet seg, for i dag begynte det plutselig å lyne og tordne, og etterhvert så regnet det noe helt enormt. Sånn er det med innlandsvær. Gina og jeg var ute og spaserte i dette uværet, så når vi kom hjem så vi ut som to drukna katter. Vi følte vel egentlig at vi var med i en film eller noe, det var jo litt gøy også.

Finværet fortsetter

2011-05-19T09:48:00.000+02:00

I dag er det 28 grader i Martin og vi nyter kaffen vår under parasollen. Har hatt vår aller siste kjemi forelesning i dag, og har virkelig ikke mye igjen av skoleåret nå. Været passer til humøret :)

Hørte det var meldt regn hjemme...

2011-05-18T15:15:00.002+02:00

...det er det ikke her i Martin. Jeg måtte bare friste med litt bilder fra i dag. Vi har det jammen godt her nede.Og i dag er det bare en måned igjen til Espen og foreldrene hans reiser for å komme på besøk - glede!

Gratulere med dagen!

2011-05-17T09:34:00.002+02:00

I dag er det jo 17. mai, derav overskriften, men feiringen blir ikke mye å skryte av i år. Vi har tre prøver igjen denne uken, blant annet slovakisk, så derfor skal dagen i dag brukes til å lese på disse prøvene. Så nå sitter Gina og jeg på hver vår data og lager puggeark til slovakisk mens vi har på nrk nettTV for å se på 17.mai feiringen i Norge.
Vi lengter hjem til bunaden begge to, men det er ikke stort å gjøre med det. Den blir byttet ut med treningstøy i dag faktisk, vi må jo utnytte det fine været vi har om enn vi ikke skal gå i tog.

Jeg fikk også noen gode nyheter i går. Det viser seg nemlig at jeg har samlet meg nok credits i alle fag og ikke trenger å ta noen prøver på ny. Det betyr med andre ord at etter denne uken så trenger jeg kun å fokusere på eksamener. Det er kanskje ikke så lett å forstå hvor gode nyheter dette faktisk er for dere som ikke er satt inn i hvordan ting fungerer her nede, men bare ta mitt ord for det - dette er virkelig gode nyheter!
Overgangen fra andre til tredjeklasse er litt spesiell med det at det bare er et begrenset antall plasser på sykehuset til oss, og på grunn av det kan ikke alle som de tar inn første året nødvenigvis komme seg inn i tredje klasse. Vi kaller det for "utluking", og det er ikke noe kjekt å ha hengende over seg. Men nå ser det altså ut til at dette skal gå bra, og jeg begynner snart å virkelig tro på at jeg kommer til å bli en av dem som går direkte fra andre til tredjeklasse.

Jeg har også meldt meg opp til eksamener nå, og det blir den 16. juni (fysiologi) og 30. juni (kjemi). De andre "små" eksamene skal jeg prøve å få unna neste uke eller noe, ikke helt bestemt enda. Så hvis dette går bra så blir det en forholdsvis tidlig sommerferie for meg, og det hadde jo vært veldig kjekt. Men det kan jeg ikke vite. Eksamensperioden er uansett over etter 8. juli, så jeg er i hvert fall hjemme et par dager etter det. Da er det et halvt år siden jeg var i Norge sist, og det er litt sykt å tenke på egentlig.

Men nå må jeg tilbake til bøkene, jeg er tross alt ikke helt i mål enda.
Til slutt vil jeg bare dele et bilde av en brudekjole som står på utstilling i Martin's gater. Lurer på om Espen hadde sagt ja om jeg hadde tuslet inn i denne den 6.august?

Travle dager

2011-05-14T08:40:00.002+02:00

Noen ganger så sniker det seg inn tanker som: "Hvorfor måtte jeg absolutt bli lege av alle ting". Det er et typisk symptom på at nå er det altfor mye å gjøre.
De to første ukene i mai var forholdsvis rolige, og selv om jeg var sliten etter histologi eksamen så kjente jeg etterhvert at kreftene kom tilbake. Espen kom jo også på besøk, og alt var bare velstand med påskeferie og alt.
Sist uke fikk vi vite om et par prøver som skulle presses inn i de to siste ukene nå, og det gjør jo at man plutselig har alt for mye å gjøre på altfor kort tid. Noen av prøvene visste vi om, men det kom et par ekstra som ødela ganske mye.
Det er fryktelig frustrerende og konstant gå rundt å føle at du ikke har lest nok fordi du vet at mens du leser på en ting så burde du også ha lest på noe annet. Man må rett og slett prioritere og velge hva man skal håpe å stå på og ikke.
Som om ikke det var nok så var de to prøvene vi hadde denne uken fryktelig vanskelige. Selv om man har lest i flere dager så er man ikke sikker på å stå.

Men, og det er godt det er et men her, så har jeg jo også lært noe på den tiden jeg har vært her nede. Det er mye jobbing, og man stryker litt og man består noe. Det viktigste er å ikke la det få fokuset. Så lenge man vet at man har gjort sitt beste, så er det ingen som kan be deg om noe mer. Om du da stryker så får du, som Stian sa i går, se på det som en mulighet til å lære deg det enda bedre. Det er svært viktig å ikke la skolen få fortelle deg hvem du er.

Min "medisin" for dette "symptomet" er at jeg nå har funnet meg en hobby, om man kan kalle det for det. Jeg har nemlig begynt i kor. Så nå har jeg noen timer hver søndag som jeg tilbringer med en gjeng godt voksne slovakere fra menigheten min her nede. Det blir som et fristed hvor jeg kan gå og ikke tenke på bøkene som ligger å roper på meg. Det er godt å ha noe mer her nede enn bare skole, og da er bible study og koret en lifesaver.

Det er mye å gjøre nå, og det er slitsomt, men hvis man tar en ting av gangen så går det godt til slutt.

Lesedag i solen

2011-05-10T17:34:00.000+02:00

Man kan ikke sitte inne når det er 27 grader og strålende sol. Derfor har Gina og jeg tatt med oss bøkene ut, og det er rett og slett herlig. Hvem skulle tro at lesing kunne være så digg?!? Ikke værst med sydentilstander i mai - good times!

Påskeminner og semesterslutt

2011-05-07T19:19:00.001+02:00

Her skulle jeg egentlig ha skrevet en lang blogg om påskeferien med bilder og artige historier. Så fant jeg ut at påsken min egentlig kan oppsumeres med ett eneste bilde. Jeg trenger vel egentlig nesten ikke nevne engang at jeg har hatt det godt i påsken.

Men hverdagen sniker seg tilbake, og i den forbindelse så har Espen returnert til Norge hvor han skal være i 7 uker. Heldigvis så kommer han tilbake hit og da skal vi reise sammen til Norge for å gifte oss. Jippi!
Så nå går dagene til å være flink student. Det nærmer seg semesterslutt, og da er det jo gjerne et hav av prøver man skal komme seg igjennom. Etter det er det eksamensperiode. Nå gjelder det bare å ta en ting av gangen og passe på å kose seg litt mellom slagene også. Det er jo tross
alt snart sommer.

Ja det var tider det. Det var dag for dag og sted for sted.

2011-04-25T19:03:00.003+02:00

Nok et jubileum for Espen og meg i dag. Tenk at det nærmer seg to år allerede! Blir alltid litt ekstra romantisk på sånne dager, og det vil nok prege denne bloggposten. Kjærligheten skal jo feires hver dag, men noen dager så feirer man jo gjerne litt ekstra.

Vi har hatt en herlig påske sammen her i Slovakia sammen med gode venner, og selvsagt hverandre.
I går inviterte vi en liten gjeng på påskelunsj etter kirken og den varte i opptil flere timer, akkurat sånn vi liker det.
I dag har vi bare gått rundt og sullet egentlig. Det er en god følelse og kjenne at man har tid, tid til å bare være uten at man nødvendigvis må noe sted. Jeg er så heldig at jeg har funnet meg en som jeg har det enormt gøy sammen med, det er godt at alt ikke trenger å være så alvorlig hele tiden. Jeg tror det er viktig å kunne le og finne på morsomme ting sammen, det er nok noe jeg har lært hjemmefra. Når man er flink til å glede seg over de små tingene i livet så tror jeg man lettere kommer seg igjennom det som kanskje ikke er fullt så kjekt. Problemene forsvinner liksom inni alt det som er så godt. Ingen tvil om at jeg har funnet mannen i mitt liv, og nå er det faktisk ikke lenge igjen til vi skal gi hverandre vårt ja. Jeg er heldig!

Akkurat nå er Espen ute og spiller fotball, og når han kommer hjem blir det feiring av dagen vår med biff og vin her hjemme.
Jeg tror at det beste med disse dagene har vært at selv om det er ferie så får vi en følelse av hvordan det blir å ha hverdag sammen - en luksus vi ikke er vant til. Jeg gleder meg over hver dag sammen med Espen, og heldigvis så skal han være her en hel uke til. Hurra for det!

En god dag!

2011-04-20T16:17:00.002+02:00

I dag våknet jeg til strålende vær. Vasket og ryddet hele leiligheten etter at Gina reiste hjem på påskeferie. Så la jeg ut på en herlig joggetur på ikke mindre enn 9, 41km, og det tok meg ca en time. Jeg ble rett og slett litt stolt av meg selv.

I to tiden kunne jeg rusle ut for å hente Espen. Jeg blir plutselig 4 år igjen og klarer jo neste ikke å stå stille fordi jeg blir så glad.
Nå skal vi ut å kjøpe is.

Jippi!

En forlovelse er dog det yndigste i verden.

2011-04-18T11:52:00.003+02:00

Alexander Kielland

Ann Helen og jeg har kjent hverandre siden barnehagen. Vi gikk faktisk også på samme skole helt til vi begynte på videregående. Vi har gått på pianospilling, kor, Salem, og jeg vet ikke hva. Alt skulle vi i hvert fall gjøre sammen, det er liksom så mye bedre når man er to. Bare nå når jeg sitter her og skriver merker jeg hvordan alle minnene bare strømmer på, vi har jammen funnet på mye morro vi to!

Livet har ført med seg både bølgedaler og topper, men vi to har holdt sammen på tross av alt. Ann Helen er min kjære hjertevenninne og betyr veldig mye for meg kanskje nettopp på grunn av hvordan livet ble.

Derfor er det med stor glede jeg nå kan fortelle at...

...10 april 2011 gikk Per Olav ned på kne og fikk et rungende ja fra sin
Ann Helen. Så nå er altså dette flotte paret forlovet! O' glede!

Når jeg fikk nyheten måtte jeg grine og le på en gang for jeg ble så enormt glad! Gratulerer så mye til dere begge to. Dere er et herlig par og vi trives svært godt sammen med dere - dåkke e' så kjekke!

Nå er det bare å glede seg til bryllup!

Alle disse dagene som kom og gikk...

2011-04-16T08:52:00.003+02:00

Var inne på bloggen min her om dagen og så at det var jo en stund siden jeg har oppdatert, og det er ikke uten grunn. Den siste tiden har det vært utrolig hektisk. For å ta en kort oppsummering så kan jeg jo begynne med at Espen reiste 1.april, altså en fredag, etter å ha vært her i godt og vel en måned. Den 6.april (onsdag) skulle Gina og jeg ha en eksamen som vi valgte å ikke ta i Januar siden vi heller tok anatomien da. Det har jo betydd at hele dette halvåret så har vi lest på en eksamen oppå alt det andre vi må jobbe med i semesteret. Jeg kan love deg at det er veldig slitsomt.

Midt oppi alt dette har vi også vært i en veldig flytteprosess. Espen har skrevet litt om det på something blue. Planen var jo å flytte inn når Espen var her for at han kunne hjelpe oss slik at vi kunne fokusere på skole og lesing. Men ting tar tid, og det ble til at vi skulle flytte den 6.april, altså samme dag som eksamen.
Klokken hal 8 begynte eksamen den dagen, og klokken 10 var vi ferdige og bestått (HURRA!). Da bar det rett hjem til den gamle leiligheten for å pakke de siste tingene. Klokken kvart på tre var vi ferdige å pakke, og klokken tre kom flyttebilen. På det kvarteret satt vi bare apatisk på kjøkkenet og prøvde å hente frem litt energi.
Når flyttebilen kom gikk det i ett, og etter to turer på en time så var alt inne i den nye leiligheten. Så fra 4-8 ryddet vi på plass det mest nødvendige.
Da var det middag og rett i seng, men før vi sovnet så måtte vi jo feire litt for vi hadde jo faktisk klart histologi eksamen. Så vi sprettet en flaske sprudlevin som vi drakk fra kjøkkenglass siden vi ikke hadde annet. Vi satt der i sengen til Gina, vi har nemlig ikke sofa, og følte oss egentlig litt harry, men det var jo mest koselig.

Dagen etter var det opp tidlig for å lese til en test vi skulle ha den dagen. Den gikk heldigvis godt. Når vi kom hjem kunne vi ikke rydde noe mer, for da måtte vi lese til en credit vi skulle ha på fredagen.
Når vi kom hjem etter en vel overstått credit på fredagen så var vi begge ganske utslitt. Vi hadde jo enda ikke fått lande etter eksamen og flytting, det var bare aldri pause og du måtte bare gå på hele tiden.

På lørdagen kom mor på besøk, og vi har kost oss fra ende til annen. Hun har skrevet mye om det på bloggen sin. Vi har jo måttet lese fordi vi hadde en credit på onsdag (som også gikk bra -hurra!), men da har mor vært her og hjulpet oss med både utvask og innvask. Det har vært så deilig å ha to ekstra hender her!
Etter prøven på onsdag så har det heldigvis roet seg litt ned, og vi har hatt mulighet til å bare være sammen og kose oss uten så mye skolearbeid hengende over oss.
I går måtte mor til og med være med ut til politistasjonen i Zilina fordi vi måtte fikse nye visum nå når vi har flyttet. Vi har også fått shoppet litt, og gått på spa, men mest så har vi bare hatt hverdag sammen og det er jo egentlig det beste av alt.
I natt reiste mor hjem, og selv om det jo er trist så sitter jeg mest igjen med en veldig takknemlighet for de dagene vi har hatt sammen her nede. Mor er god å ha!

I dag er det Gina og jeg sin tur å gå på spa, og jeg tror vi gledergruer oss litt til massasjen for det er nok en del "lesknuter" rundt omkring. Godt blir det uansett å ha en lesefri helg, faktisk vår første i 2011. Vi vet jo nesten ikke hva vi skal finne på vet du, for vi er så vandt til at det alltid er noe vi må lese. Skal bli godt å endelig få puste ut.

På onsdag er det påskeferie så da reiser Gina hjem til Norge. Jeg har valgt å bli igjen her nede, og da er jeg så heldig å få Espen på besøk. Skal jammen bli kjekt å få ham på besøk her en gang jeg ikke må sitte å lese fra morgen til kveld.

Som en liten oppsumering kan jeg jo si at det har vært et travelt halvår, som det egentlig alltid er, men at det nå virker som om det skal roe seg litt ned. I påskeferien skal jeg i hvert fall prøve å senke skuldrene og slappe godt av slik at jeg er klar for siste innspurt av dette skoleåret.
Tenk at jeg snart er ferdig med preklinikken! Men best av alt, tenk at det bare er 3 måneder og 21 dager til jeg skal få gifte meg med drømmemannen! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; livet er jammen ikke så værst alltid.

Plutselig er det vår

2011-03-30T12:28:00.002+02:00

En av fordelene med å bo her i Martin er at de ulike årstidene virkelig merkes. Det har vært fryktelig kaldt her i vinter, med snø og hele pakken, men den siste tiden så har gradestokken sakte men sikkert steget oppover. Det er herlig å endelig kunne finne frem vårsko og vårjakker.
Vi er også så heldige at vi har sol, blå himmel, og lite vind. Det er rett og slett nydelig. Nå tror jeg både Espen, Gina, og jeg gleder oss til vi skal ut å springe i det nydelige været vi har i dag. Herlig!

Fluene

2011-03-28T08:12:00.000+02:00

Tønes er en finfin mann med en finfin sang.

Viseklubben - Tønes - Fluene from Morten Gjerstad on Vimeo.

Ett år og ett svangerskap...

2011-03-27T14:33:00.002+02:00

...minus svangerskapet.

Den 25 mars hadde nemlig Espen og jeg vært kjærester i ett år og ni måneder. Siden vi for en gangs skyld var i sammen land så ville vi gjøre litt stas på oss selv, derfor gikk vi ut for å spise i går. Biff, vin, og hverandre - det blir ikke stort bedre enn det. Espen drakk til og med en capuccino etter måltidet, og han som ikke engang drikker kaffe. Nei du, det var en finfin aften.

Samtidig som vi har vært kjærester i 21 måneder, så har vi også vært forlovet i 9. Invitasjoner sendes ut, og mange planer legges for den store dagen. Heldigvis så er vi begge helt enige om at det aller viktigste er at vi to er der sammen den dagen, alt annet er bare glasur på kaken.

Bandasjering

2011-03-24T15:17:00.006+01:00

I 4.semster så har vi et fag som heter nursing, altså sykepleie. Vi skal altså lære oss mye av det arbeidet som sykepleierne utfører, noe som er veldig kjekt fordi det betyr mye praksis. I dag var det tid for å lære seg å bandasjere, og det skal jeg love deg var morsomt. Her nytter det ikke å være sjenert eller ikke like kroppskontakt for å si det slik. Man blir godt kjent på dette studiet. Gina og jeg må nok gå til anskaffelse av noen bandasjer slik at vi kan øve litt hjemme også.

De som følger med på motebildet har jo fått med seg at slike turbaner er så populære nå, men etter timen i dag kan jeg ærlig talt ikke forstå hvorfor. Det er da ytterst få som kler et slikt hodeplagg?!?

Denne typen hodebandasje kalles faktisk for Hippokrates for de som vet hvem det er.

Disse prodedyrene ser kanskje ikke så vanskelige ut, men vi forstod i dag at det er jammen ikke bare å slenge på en slik bandasje. Det var en del regler og slikt vi måtte huske på, og de var veldig opptatt av at det skulle se estetisk ut også.

Stakkars Gina, hun har skadet albuen sin i dette tilfellet og måtte få en eight turn binding.

Som dere ser så er det ikke alt som er like lett å få til å bli så estetisk. Jeg misunner ikke dem som må gå med noe slikt. Kan jo nevne at det er typisk skade etter bilulykker, så bruk bilbelte.

Alt i alt så var vi svært fornøyde begge to med oppdrag utført. Så hvis det er noen som trenger å bandasjeres så vet dere hvor vi er. Vi skal ta godt vare på dere må vite.

2011-03-19T15:57:00.004+01:00

Det er ikke bare bare å være på besøk hos noen som bruker store deler av dagen til å lese. Så på torsdag bestemte Espen seg for å gå til postkontoret for å hente pakke hjemmefra, mer nøyaktig - fra mine kommende svigerforeldre. Pakken var jo adressert til meg så han måtte ha med seg mitt visum. Jeg fortalte ham at han bare måtte peke på bildet og si: "Moja priatel'ka" som betyr "kjæresten min". Espen repeterte det i hodet sitt igjen og igjen når han gikk mot postkontoret, men et eller annet sted gikk bokstavene i surr. Så når Espen viste frem hentelappen og visumet mitt så pekte han på bildet og sa: "Moja Proteza" som betyr: "protesen min". Damen på postkontoret ble lettere forvirret, men det endte nå med at han fikk med seg pakken, så det gikk godt.

Espen er serdeles fornøyd med vel utført arbeid, og jeg gleder meg veldig til å åpne pakken.

Far til Espen hadde vært på butikken og "snopt", så nå har vi alt vi trenger for å overleve en travel studiehverdag. Mye kaffe of sjokolade - herlig!
Hovedformålet med pakken var at Siri skulle sende ned heklesaker til meg fordi jeg hadde så lyst til å hekle en slik "Norgeslue". Så nå er jeg den stolte eier av hva som må være den kuleste heklepinnen noensinne. Gjennomsiktig med gullglitter, det blir jo bare ikke mer fancy enn det!
Med en så flott heklepinne så gikk heklingen i en fei, og jeg er nå den stolte eier av en fin-fin Norgeslue.

Alt i alt så er jeg svært fornøyd, og gleder meg allerede til neste hekleprosjekt med den kjekke heklepinnen min. Jeg må bare finne ut hva jeg skal hekle først.
Ellers så er det lite nytt under solen, jeg koser meg ennå veldig med å ha Espen her, og vi nyter hver dag vi har sammen siden vi vet at det ikke er normen for oss. Vi gleder oss begge til det skal være sånn alltid, godt at det ikke er så lenge til.

It's still you

2011-03-07T16:38:00.003+01:00

Det er jo ikke til å komme unna at bloggen blir litt glemt når favoritten er her i Martin sammen med meg. Jeg har det så godt når han er her sammen med meg, da er liksom universet i balanse. Når Espen er her så har jeg en helt annen ro, og det er godt å kjenne på.

Vi nyter herlige dager, det er så godt å få oppleve litt hverdag sammen. Hverdag er noe vi sjelden har sammen da vi stort sett bare kan møtes i ferier, men nå når han skal være her i en måned (HURRA!) blir det noe helt annet.

Akkurat nå er han faktisk på kjøkkenet og lager middag, den fantastiske mannen. Jeg er heldig!

LYKKE!

2011-03-02T16:15:00.002+01:00

For en fantastisk dag! Første høydepunkt var når jeg gikk til postkontoret for å hente en pakke. Pakken viste seg å være fra Ann Helen, det herlige menneske, og inneholdt masse godsaker. Det er ingen tvil om at Ann Helen kjenner meg godt, for hun hadde sendt både kaffe, pondus, og norsk sjokolade. Best av alt var det uansett at hun hadde sendt med en bok som hun anbefalte, pluss et koselig brev. Etter det var jeg bare et stort smil. Tusen takk Ann Helen!

Klokken halv fire ca ringte en slovaker å sa at han hadde enda en pakke til meg. Han snakket kun slovakisk, men jeg forstod etterhvert at han ville at jeg skulle komme ut. Jeg kom ut for å hente pakken og der stod jammen Espen! Da ble jeg helt mo i knærne og klarte ikke en gang å skrive signaturen min til han stakkars mannen som fremdeles hadde en pakke å levere. Når jeg kom inn måtte jeg bare sette meg ned rett og slett for knærne bare hoppet! I pakken var den fulle sesongen av A-team (skal se om jeg får skrevet en egen blogg om det senere), så nå har vi i hvert fall noe å drive med fremover.

Best av alt er uten tvil at nå sitter Espen her ved siden av meg- i levende live! Han leser pondus, jeg skriver blogg, og Gina er i gang med middagen (engel!), og vi streamer kombinert på NRK nettTV. Nå har jeg det godt, skikkelig godt. Lykke.

Dagen i går...

2011-02-27T16:44:00.002+01:00

...bestod for det meste av dette:

Varm melk med honning, solhatt, kindersjokolade, og halls. Med fem lag med klær, og teppet godt rundt meg. Jeg er ikke syk, jeg er bare ikke helt frisk.

Fryktelig irriterende greier egentlig. Greit nok med forskjølelse med snue og alt det der, men denne gang er jeg så fryktelig tett øret, og akkurat det irriterer meg noe grenseløst. Jeg har med andre ord en konstant dott i øret som ikke vil forsvinne hvor enn mye jeg prøver å blåse, tygge, gjespe, osv. Nei, nå er jeg ferdig med å ha det slik, så jeg bestemmer meg for at i morgen så er alt så meget mye bedre. Sykdom passer meg ikke rett og slett.

Arg!

2011-02-27T14:32:00.000+01:00

Som dere kanskje har registrert så har alle bildene på denne bloggen blitt borte. Det er av den 'enkle' grunn at jeg skiftet brukernavn på googlekontoen min. Jeg hadde nemlig tre google kontoer, en for mail, en for youtube, og en for bloggen. Jeg aner ikke hvorfor jeg hadde tre, men jeg ville i hvert fall bare ha en. Når jeg da endelig klarte å få en felles konto så forsvant alle bildene fordi de gamle kontoene ble slettet. Blogger har nemlig ordnet det slik at du laster opp bilder på bloggen via en google konto på picasa som er et online fotoalbum. Etter hva jeg forstår så går det ikke an å få bildene tilbake.
Jeg har ikke tenkt å gå igjennom hele bloggen min for å laste opp bilder, så de gamle postene får bare forbli bildeløse.
Trøsten er at fra nå av skal alt være i orden fremover i hvert fall, for de bildene jeg laster opp fra nå av blir værende. Hurra for det.

Escherichia coli (E.coli)

2011-02-23T15:55:00.008+01:00

I dag hadde vi rett og slett tidenes practical. Vi skulle ha practical i microbiology for første gang, og jeg skal innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg da jeg hørte at vi skulle lære om mikroskop (for n'te gang), og differensiere mellom gram positive og negative bakterier.

Så kom vi der da, klokken to slik professoren vår hadde bedt oss om, for å vente. Til slutt kom det en assistent og ba oss om å gå opp, for så å gå ned igjen. Vi skiftet til de hvite låne frakkene (vi kan ikke gå med egne for de vil ikke at vi skal ta med bakteriene deres ut av bygget, noe som forsåvidt er helt greit for meg for jeg trenger dem ikke) og ventet enda litt til. Damen som geleidet oss rundt snakket ikke et ord engelsk, men vi forstod såpass at prof. Novakova ville komme om ikke lenge. Så ventet vi litt til, mens assistenten fortsatte å si det samme om og om igjen på slovakisk. "Ano" sa vi, det betyr ja.

Til slutt så kom antagelig alle assistentene de har på huset inn i rommet, heller ingen av dem snakket engelsk. Men nå skulle vi bare gå i gang med å ha practical. De forklarte på slovakisk, og vi prøvde så godt vi kunne å forstå. Etterhvert så tror jeg vi alle sammen ble litt mer varme i trøya så da ble det snakkes slovakiskengelsk både av oss og av assistentene. Vi så på at de tok frem den ene boksen med bakterier etter den andre og preparerte slides for oss. Vi fikk gå rundt mellom de forskjellige mikroskopene å se hvordan de så ut. Noen beveget seg til og med, det var faktisk ganske stilig.

Jeg må bare beskrive en av assistentene som rask ble min favoritt. Hun hadde kort grått hår, ring i venstre øret, hvitkledd fra topp til tå (slik de alle stort sett er), og en måte å være på som hintet til at hun har motorsykkel i garasjen og stort sett går med skinnjakke på fritiden. Hun snakket som bare det, og lo masse, hun ble liksom "kompis" med en gang. Hun fortalte til og med at hun hadde vært på nordkapp! Nei, hun var rett og slett kul.

Etterhvert så ringte hun ene assistenten til prof. Novakova, og det viste seg at hun ikke kunne komme alikevel. Grunnen til at vi gjerne skulle hatt henne der var at det er vanlig å ha undervisning i begynnelsen av practicalen slik at vi vet hva som foregår, og den undervisningen foregår jo på engelsk. Nå ble jo ikke det noe av denne gangen da.
Så stod vi der da, hverken assistentene eller vi visste helt hva vi skulle ta oss til. Så spurte assistentene om noen av oss ville prøve å preparere en slide. Som de nordmennene vi er stod vi helt stille og ikke sa et ord, men jeg kjente at jeg hadde lyst så jeg sa så eplekjekt "Ano, mozem (jeg kan)?" Hvor korrekt uttalt eller utrykkt det var vet jeg ikke, men det endte i hvert fall med at alle assistentene ble veldig glade, og jeg ble geleidet bort til bordet.

Det jeg først måtte gjøre var å ta en glasskive og sterilisere den ved å holde den over en gassflamme. Så dryppet jeg en dråpe med noe fysiologisk greie (forstod aldri hva hun sa det var) og sterileserte en slaks pinne med metalløkke på. For anledningen brukte vi e.coli bakterien, så jeg fikk noe slikt som dette å ta min prøve av:

Jeg brukte metalløkken til å blande prøven godt ut på dråpen jeg hadde på glasset mitt. Så måtte det hele tørke over flammen før jeg kunne sette farge på det. Følte meg faktisk litt som en hobbypyroman der jeg stod å lekte med flammen.
For å sette farge på det trengte jeg en hel haug med forskjellige farger og greier, men det skal jeg ikke ta i detalj. Resultatet så ut sånn som dette når vi så på det i mikroskopet, ergo en helt fin slide med e.coli:

For de spesielt interesserte kan jeg jo nevne at det vi lærte av å se på denne sliden var at e.coli er en rod (vet ikke hva det er på norsk, vet derimot at der palička på slovakisk, men det betyr i hvert fall at den er avlang ), og siden den er rosa så er den gram negativ. Så vet vi det.

Når Gina og jeg ruslet hjemover så var vi helt enige i at sånn som dette burde alle practicals være. Vår erfaring er nemlig at å se i mikroskop er rimelig kjedelig til tider, men når du er rundt folk som virkelig er engasjert når det kommer til faget sitt så blir det noe helt annet. Dessuten så hjalp det faktisk litt at vi alle strevde litt med språket, for da ble det mye latter og morro, og dermed også en mye bedre stemning. Summa sumarum, mikrobiologi kan fort bli mye mer morro enn hva jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Vi krysser fingrene.

Ut på eventyr

2011-02-14T19:53:00.005+01:00

Siden det var vår siste fridag på søndag så bestemte vi oss for å reise ut på en liten utflukt. Emily tok ansvar som vår eminente guide, og tok oss med på en tur til Strecno. Gina og jeg visste ingenting om hva eller hvor vi skulle, så det hele ble litt av et eventyr. Veldig kjekt å få se litt mer av landet vi bor i.

Her var det jeg tok min første gjetning på at vi skulle, men det var det da ikke.
Dette er nemlig det "nye" strecno, og det viste seg at vi skulle til "gamle" strecno

Emily, vår guide for turen

Vi bestemte oss for å ta "snarveien" rett opp til gamle strecno, og da mener jeg RETT opp. Jeg visste jo ikke at vi skulle på en slik strabasiøs tur, derfor hadde jeg for sikkerhetsskyld tatt på meg de glatteste skoene jeg har. Jeg måtte regelrett dra meg opp til toppen. Mens jeg lå der på bakken for å hvile litt så jeg hvor fint det var med ruinen mellom trærne. Det ble jo et fint bilde, så da er det vel gjerne verdt gangsperren jeg har i armene i dag.

Stian var også med. Han er så nysgjerrig så han fikk Emily til å røpe hvor vi skulle før turen! Skamme seg. Men det var jo godt å ha med seg sin egen personal bodyguard når vi hønene gikk og svinset rundt der i skogen. Og det blir jo ikke skikkelig tur uten en sørlending på laget.

Vi utforsket ruinene lenge. Det var ganske morsomt å finne seg forskjellige rom og ganger, og så plutselig dukket en av de andre opp i et vindu eller noe. Men det var litt skummelt også, for det lå rett på en topp uten noe gjerde eller noe rundt. Det var rett og slett bare plass til én mann i bredden på kanten rundt. Kjente suget i magen iblant kan du si!

Vi fikk også se fem rådyr når vi stod og nøt utsikten. De drev og hoppet så glad avsted. Personlig så har jeg aldri sett så mange rådyr på en gang, det var rett og slett litt magisk.

Jeg gir tommel opp for turen, dette må definitivt gjentas, men gjerne med noen mer solide sko. Det fine var jo at turen ned igjen gikk mye raskere, da var det jo bare å la det stå til å renne ned og håpe på det beste. Skal se jeg må ta med min historie-elskende kjæreste her en gang, for det var rett og slett som å reise tilbake i tid.

Når vi kom tilbake til Martin etter å ha vært ute i Guds frie natur hele dagen, da var det på tide med mat. Jeg tror vi fant den resturanten i Martin som har desidert mest ost på maten. Jeg har i hvert fall aldri fått kylling med ost før, og Stian og Gina hadde ost med pizza på. Men når man er sånn "tursulten" da smaker egentlig alt mye bedre, så det var godt.

4.semester er i gang

2011-02-14T12:04:00.003+01:00

I dag var det skolestart. Jeg har en tendens til å våkne klokken 7/8 enten det er hverdag eller helg, men det er rart med det hvor mye enklere det er å komme seg opp av sengen så tidlig når du egentlig ikke må. Jeg var med andre ord svært trøtt i dag morges når klokken ringte, og er det vel strengt tatt enda.

Første time var det forelesning i medisinsk biokjemi. Professoren valgte å bruke den første halvtime til å skremme livskiten ut av oss ved å insinuere hvor mye det kreves av oss i år. Dessuten så har kjemiavdelingen her på universitetet bestemt seg for å "fornye" seg litt da de ønsker å presse oss litt mer til å jobbe. Jeg bet meg i leppen for å ikke skrike akkurat da. Det er få ting som er så frustrerende som å høre at du ikke jobber nok når du stort sett ikke gjør annet enn å jobbe.

Det nye de skal begynne med nå da er at vi skal begynne å få poeng av alle ting. I høst så hadde vi hver uke en seminarprøve som vi kaller det, som er en prøve på seks spørsmål om temaet vi skal jobbe med den dagen. Noe stress å ha en prøve hver uke, for selv om det bare er seks spørsmål så må du jo kunne alt, men det fikk deg jo i hvert fall til å jobbe jevnt med pensum. De seminarprøvene skal nå bort, og jeg forstår rett og slett ikke hvorfor - i hvert fall ikke nå når jeg vet hva som skal erstatte dem. Det er her poengene kommer inn. Til hvert seminar så vil de nå spørre ut vilkårlige elever, og kan du ikke svare så tar de fra deg fem poeng. Disse poengene trekker de fra på de andre prøvene vi har, slik at om du egentlig har bestått en prøve fordi du har 30 poeng, så klarer du den plutselig ikke fordi du nå bare har 25. Vi skal også få muligheten til å "vinne" poeng, men da må vi holde et foredrag i medisinsk biokjemi forran klassen vår hvor vi da kan få maks 10 poeng.

Jeg skal ærlig innrømme at det hele virker ganske forvirrende på meg for øyeblikket, og jeg forstår ikke helt hvordan dette skal fungere. Men man kan jo ikke annet enn å bare forberede seg godt og håpe på det beste. Apropo forberede seg, jeg har egentlig pause nå og må tilbake til bøkene. Dette er jo ingen hvileskole så vi starter med en liten prøve dag en. For fysiologiavdelingen har ikke tenkt å slutte med prøve hver uke, og det synes jeg egentlig er helt greit.

Jungeltelegrafen og andre buskevekster

2011-02-12T17:55:00.004+01:00

Det er rart hvor fort man kan gå fra å ikke ha et liv og nesten mygle i sofaen, til å nesten ikke ha anledning til å sette seg ned. Neida, så ille er det ikke, faktisk er det ikke ille i det hele tatt, det er bare veldig kjekt. Vi har vært hos Brenda og Larry og lært å lage fried cornbread som vi spiste mens vi småpratet om alt mellom himmel og jord. Vi har også feiret bursdagen til Otelie med middag på insomnia. Otelie har også vært på middagsbesøk hos oss, og det var da vi delte den fabelaktige sjokoladefondanten - NAM! Biblestudy har vi også fått tid til, og en tur til Zilina.

I kveld så blir det storsamling hjemme hos oss. Hovedformålet var melodi grand prix, men det kan fort ende med at vi ikke kommer lenger enn til snakkingen, det er ofte slik. Det begynte med Gina og meg, men jungeltelegrafen spredte nyhetene så nå blir vi en herlig liten gjeng som skal samles her i Lermontovova i aften. Akkurat sånn vi liker det. Der det er hjerterom er det husrom heter det vel.

Nei du, det er jammen herlig å endelig komme i gang med 2011, sånn på ordentlig.

Fredagens symfoni

2011-02-11T11:08:00.002+01:00

Et stort glass melk, rester av gårsdagens sjokoladefondante, herlig musikk, og en god bok i hånden. Det blir rett og slett ikke stort bedre enn dette.

Eksamensperioden er over!

2011-02-07T14:35:00.005+01:00

Det har vært ganske stille på bloggen i det siste av den enkle grunn at Gina og jeg har lest 6-9 timer hver eneste dag siden vi kom ned hit. Vi hadde som mål å få anatomieksamen ut av verden denne eksamensperioden, og det har vi klart! Hurra for oss!

Det har vært litt av en måned kan du si. Som jeg sa til Janine og Gary her om dagen så føles januar egentlig som en eneste lang lesedag. Det var nesten litt etterlengtet når vi endelig skulle ha den skriftlige eksamen, da fikk vi i hvert fall gjort noe. Vi klarte begge den skriftlige og praktiske delen på første forsøk, men jeg klarte ikke den muntlige. Jeg var veldig sliten, og ble selvsagt lei meg, men du kan ikke annet enn å reise deg opp og prøve igjen.

Derfor har Gina den siste uken grillet meg i anatomi, samt hjulpet meg til å holde både motivasjon og humøret oppe. I dag var dagen for mitt andre forsøk, og selv om jeg visste at jeg kunne pensum så var jeg fremdeles veldig nervøs. Heldigvis så gikk det godt, og når vi gikk ut av skolebygningen i dag med anatomien som et for alltid tilbakelagt kapittel kunne vi ikke annet enn å smile og le. Det har kostet mye, og vi er slitne begge to etter disse intense ukene, men det var verdt det!

Nå er det en uke til skolestart, og derfor også en uke med helt fri. Hos Stokka/Salen skal det ikke åpnes en eneste pensumbok disse dagene, det kan jeg love deg. Nå skal vi bare lade batteriene til et nytt semester, og kose oss masse sammen med gode venner. I morgen skal vi faktisk til Brenda og Larry for å lære og lage "cornbreadthingies", det blir kos det!

En ting til må jeg si, sånn helt til slutt, og det er at den 2.mars så setter Espen seg på flyet for å komme på besøk. Han skal faktisk være her i hele mars ser det ut som! Vi skal jo flytte inn i den nye leiligheten da, så det blir ekstra spennende og selvsagt veldig kjekt. Det blir jammen godt å få ha ham her så lenge. Jeg gleder meg!

Bryllupsblogg

2011-01-20T19:46:00.004+01:00

I just wanted to inform you all that Espen and I have made a wedding blog. It is written in norwegian, but there is a translater on the page for english speakers:

enjoy!

http://www.espentonje.blogspot.com

Kalavade, kavalade, kavalkade!

2011-01-14T12:40:00.017+01:00

Siden det er eksamensperiode og jeg ikke har noe bedre å skrive om, så legger jeg ut en liten bildekavalkade fra året som gikk. Jeg skal prøve å få inn et ord eller to også, just for show.

Året begynte med eksamensperiode, den første i Slovakia for meg. Jeg ville ha så lang juleferie som mulig og var hjemme i Norge til litt uti januar. Når jeg ankom Martin så gikk ikke alt som planlagt. Det ble mye styr og stress, og det hele ble bare fryktelig leit. Det endte med en stryk på eksamen. Heldigvis så klarte jeg den neste gang jeg tok den! Samtidig så var det en veldig lærerrik måned med tanke på hvordan det er lurt å legge opp eksamensperioden.

En dag Gina og jeg var på vei hjem fra Tesco, dette var vel i månedsskiftet jan - feb, fant vi ut at vi skulle kjøpe en hamster og kalle ham Moses. Så da gjorde vi det. Han lever fremdeles i beste velgående og er en artig liten rakker.

I år har jeg også fått mitt førte par med manolo blahnik (pluss mitt andre...og noen loubutains...og litt sånn ekstra *host*). De heter som dere kanskje vet something blue.

Espen har også vært på besøk noen ganger, og den ene gangen fikk vi med oss vennskapskamp mellom Slovakia og Norge i fotball. Det var stas!

Gina og jeg har funnet på mye rart i løpet av året, det er viktig å ha det morro også!

Påskeferie i Norge var et deilig avbrekk i en travel skolehverdag. Litt kjipt at jeg ble matforgiftet og lå syk en uke når vi kom tilbake til Slovakia. Da hadde jeg forresten også mitt første legebesøk her nede, og det var jo en historie for seg selv. Men heldigvis så endte også det godt.

Bridalshower for Martina var kjempekjekt!

17. mai feirte vi sammen med fam. Moy.

I mai var det også tid for Martina sitt bryllup. Det var litt av en opplevelse! Jeg skrev en blogg om det som du kan lese her---> http://tonjemariesalen.blogspot.com/2010/05/bryllup-i-bardejov.html (linken virket ikke)

Det er jo heller ikke til å komme unna at det har blitt en del timer med lesing...

Bible study! Ikke en uke uten. Dette er jo strengt tatt min substitute-family. Jeg er blitt så glad i disse menneskene!Gleder meg til flere koselige stunder sammen med dem alle.

Litt trist er det jo at i fjor så flyttet både Mary og Jan Ruben og Cecilie. Mary flyttet tilbake til USA, og fam.Moy skal studere videre i Riga. De savnes hele gjengen. Heldigvis så ser det ut til at vi alle får treffes igjen i sommeren 2011!!

Jente(+ Jan Ruben)kvelder!!(Need I say more?!?)

----------------------------------------------------------------------------------------------

Plutselig kom sommeren. Første år på medisinstudiet fullført, og det var deilig og omsider kunne sette seg på flyet hjem til en lang ferie i Norge sammen med min kjære Espen.

Jeg hadde ikke vært hjemme mange dagene før Espen på ettårsdagen vår gikk ned på kne og fridde, og selvfølgelig sa jeg ja!Lykke!

Sommerferien bestod av fjelltur med Espen...

...spist tidenes sukkerspinn i Spania...

...klappet løve i Spania...

...vi nøt generelt livet og hverandre (som mor pleier å si) i Spania.

Etter en liten svipptur i Slovakia for å ta en eksamen, kom jeg igjen til Norge. Da bar det østover på besøk til Ann Helen og Per Olav. Jeg gleder meg allerede til neste gang vi fire skal finne på noe!

I Oslo var vi også i konfirmasjon til søskenbarnet mitt. Med familie som bor så langt borte er enhver unnskylding til å samles kjærkommen. En finfin avslutning på en kjempefin sommerferie.

Jeg reiste direkte fra Oslo til Slovakia...

..da var det på tide å brette opp armene og ta fatt på andre år på medisinstudiet. Det er ikke stort å fortelle da vi stort sett har sittet med nesen i en bok. Neida, det har ikke vært fullt så ille, men det har vært fryktelig mye lesing. Men det har det faktisk vært verdt, for det var virkelig deilig å reise hjem i julen uten å ha noen 'retakes' hengende over seg.

Juleferien varte i to hele uker. Det var mye mat, mange gode folk, mye latter,- bare en haug med gode dager egentlig. Jeg fikk ladet batteriene til eksamensperioden og et nytt semester. Det trengtes!

Vi fikk forresten tidenes juelgaver i år, deriblant en dobbeltdyne fra Eivind og Olia som var fraktet helt fra Ukraina!

Som jeg sa i forrige blogpost så har det vært noen bølgetopper og bølgedaler i 2010, men alt i alt et flott år. Det er kjekt å mimre, men jeg synes det er enda kjekkere å glede seg til det som skal komme. Mest av alt så er det viktig å nyte hver eneste dag som best man kan. Hver dag er en gave.

Første dag i 2011

2011-01-01T10:44:00.001+01:00

2010 har vært et innholdsrikt år med både bølgedaler og bølgetopper, men kort oppsumert så vil jeg si at det har vært et godt år. Men nå er 2010 over og det er på tide å ta fatt på det nye året. Jeg samler på alle de gode stundende fra 2010 i mitt hjerte.

Nå er det 2011, året jeg gifter meg med min kjære Espen. Tenkt det. I år skal jeg bli 'kåna', og i år skal Espen flytte sammen med meg til Slovakia. Dette året kjennes egentlig ut som en presang som jeg skal få åpne litt etter litt i løpet av alle de dagene som kommer.

Det som ikke er like kjekt er jo at januar for meg er eksamensperiode, noe som jo også betyr at det nærmer seg tiden for reise hjem til Slovakia. Så nå skal jeg passe på å nyte disse siste dagene hjemme i Norge så godt jeg kan slik at jeg er klar til å ta fatt på skolearbeidet igjen.

Neste gang jeg kommer til Norge er i sommer, og da skal jeg stå brud!

Ett skritt nærmere bryllup

2010-12-28T13:20:00.000+01:00

Nå er brudekjolen hentet hjem sammen med alt det andre som hører med den. Litt surrealistisk at brudekjolen min nå faktisk henger her i kjelleren, får sommerfugler i magen bare jeg tenker på det!

That's what christmas means to me...

2010-12-20T16:25:00.005+01:00

Endelig er dagen her da også jeg kan si at jeg har JULEFERIE! Jeg har bestått alle prøvene dette semesteret, avsluttet med full pott på testen i dag, og har da ingenting som henger over meg de to ukene jeg er hjemme i Norge. Det er helt ubeskrivelig deilig. Så i dag kjøpte Gina og jeg vin for å kunne feire i kveld!

I morgen er den store rydde-pakke-vaskedagen her i Lermontovova for å gjøre alt klart til avreise på onsdag. På onsdag skal jeg hjem til familie, venner, julepyntet hus, mors julemat (mors mat generelt), norsk luft, og min kjære Espen.

Det er jo ikke til å komme bort fra at Espen er den jeg gleder meg aller mest til å se. Jeg kan nesten ikke vente med å komme ut på flyplassen å se at han står der - LYKKE!

Jentetur til Zilina!

2010-12-18T12:49:00.000+01:00

Nå sitter vi på toget på vei til "storbyen" for litt julehandel. Det koster rundt ti kroner å ta toget i en ca halvtime- luksus! Snøen daler, og i går hadde vi faktisk ned til -20 grader. Det er jul i luften, jippi!

En kommentar til gårsdagens blogg...

2010-12-15T16:24:00.004+01:00

...prøve i morgen, på fredag, og på mandag.

Det kommer seg.

PS: Tusen takk for alle kjekke julekort! Det varmer langt inn i hjerterota.

sleep, eat, read.

2010-12-14T16:48:00.007+01:00

Som medisinstudent i Slovakia består livet stort sett av skole. I 3.semester (som snart er over!) har vi hatt et minimum på to tester i uken, og har generelt hatt et ganske intenst løp i alle fag. Dessuten så er det i dette semesteret vi har eksamen både i histologi og anatomi som er to store fag. For å bestå anatomi eksamen blir vi jo anbefalt og lese i flere måneder, noe som er litt vanskelig når man skal gå på skole og ha andre fag i tillegg.

Så dette er livet vårt; sleep, eat, read.

Men nå den siste uken er det blitt andre boller. Etter at credit prøvene var ferdige sist uke, i hvert fall de største, har vi slappet av. Jeg blogget om det tidligere at vi hadde første frihelgen vår forrige helg, noe som var helt ubeskrivelig deilig. Så skjer jo det utrolige at prøven vi har hatt hver mandag ble kansellert, til og med laben uteble! Vi stod jo utenfor laben og ventet på å få komme inn da professoren kom forbi og ba oss om å gå hjem. Vi ble jo helt forvirret der vi stod! Gå hjem? Men hva skal vi gjøre der? Vi har jo ingen prøver å lese på, og nå skal vi ikke fullføre skoledagen heller?!?

Her kommer altså poenget mitt. Når du tar prøver og skoledag fra en medisinstudent så er det liksom ikke så mye igjen. Nå har vi bare eat og sleep igjen. I dag kom også gasselskapet og tok gassen vår midlertidig fordi de skal sjekke et eller annet (vanskelig å vite da de kun forklarer på slovakisk), så nå har vi ikke mulighet til å lage middag heller. Så nå sitter vi bare her, sultne, og lurer på hva vi skal bruke disse dagene til.

Nei du, livets som medisinstudent er et herlig liv.

For i julen har man tid til å ha tid...

2010-12-11T16:47:00.007+01:00

-Asta Lie Isaachsen

Det er ikke til å tro at om bare 10 dager og 6 timer så er jeg i Norge! Selv om det ikke er så fryktelig lenge siden Espen var på besøk, så kjenner jeg alikevel at jeg nesten ikke klarer å vente til å se ham igjen. To herlige juleuker i Norge skal jammen bli godt.

Håper også at alt skal fortsette i samme mønster når det kommer til skole slik at jeg slipper å ha noe hengende over meg i julen. Eksamen vil nok veie litt tungt på skuldrene, men sånn er det bare. Gina og jeg meldte oss faktisk opp til Anatomi eksamen i dag, så nå begynner det virkelig å nærme seg det også. Men først er det jul!

I går var Gina og jeg ute og spiste middag med Otelie som går tredje året. Hun kunne berolige oss med at de to "store" eksamenene dette semesteret ikke er så ille. Det var godt å høre. Hun sa at det var viktig å hente seg godt inn nå i juletiden slik at man har nok energi til å murlese i januar. Det synes jeg er et glimrende råd. Derfor sitter jeg nå i godstolen og gjør kun akkurat det jeg må. Denne helgen er jo faktisk den første frihelgen vi har hatt dette halvåeret, så den skal nytes!

I dag stod jeg ikke opp før dagen allerede var godt i gang. Å sove ut er undervurdert! Gina og jeg nøt en lang og god frokost før vi vasket hele leiligheten, og tro meg det trengtes virkelig etter så mange dager hvor tid og energi kun har gått til lesing. Så var det ut i snøstormen for å handle. Det er ganske langt å gå til storsentrene så vi pleier å gå bort for så å ta taxi hjem. Nå er det jo faktisk sånn at vi er på hils med taxisjåførene og de vet hvor vi bor, og det er jo litt koselig. Sånn er det når man bor i en by som ikke er så altfor stor. I dag slapp vi også å betale for taxien fordi han var litt sen med å hente oss, det er servicen sin det.

Etter at vi kom hjem har vi stort sett bare slappet av, og det har vært deilig. I morgen skal vi på julekonsert i kirken , så da skal vi komme i enda mer julestemning. Men for nå tror jeg rett og slett at jeg skal finne frem strikketøyet og kose meg videre.

I'm a medical student...

2010-12-08T16:29:00.006+01:00

...what's your excuse?

(teksten på t-shorten)

DU VET DU ER MEDISINSTUDENT....

... når du har utviklet hypokondri..
... når du titter på folks blodårer og tenker: "Wow... Der hadde det vært enkelt å sette en veneflon..."
... når du ser en heit fyr i bar overkropp og begynner å ramse opp de latinske navnene på de ulike musklene inni hodet ditt..
... når du ser en høy, tynn fyr og tenker " Han har sikkert hatt pneumothoraks"..
... når du husker huskereglene, men ikke hva de stod for..
... når du drikker mer kaffe enn vann i løpet av en dag, og pakker flere bøker enn klær når du reiser hjem på ferie..
... når du blir blendet av å se deg selv i speilet i mai.
... når du glemmer at ikke alle synes det er naturlig å snakke om abcesser på rompa mens de spiser..
... når Donald Duck og DetNye blir byttet ut med lippincott og gray's på dassen.
... når du sitter ved middagsbordet og spør om det lukter lik av deg...
... når du er nødt til å kommentere tåpelige reklamer for hudkremer som DNA-age, og shampoer "nå med lipider!"..
... når du perkuterer gjærbaksten for å sjekke om den er ferdigstekt..
... når du føler deg som verdens tøffeste første gang du får på deg en legefrakk
... når du spiser en hel boks med makrell i tomat til lunsj.
.. når du ikke kan tenke deg noe mer spennende enn å tilbringe lørdagsnatten på en vakt på sykehuset eller i en operasjonssal..
.. når du gjerne pynter leiligheten med store plakater med latinske navn på skjelett, muskler, eller hvorfor ikke ditt eget ekg..
.. når du blir vant til gi av kroppen din - enten det er blodprøver, EKG som skal tas eller en kne som må demonstreres. Man må stille opp!
.. når du ikke har ferie utenom litt i julen og en liten stund om sommeren (har forresten ALDRI lesefri!)

Frustrasjoner blomstrer når man har sovet lite...

2010-12-07T09:39:00.003+01:00

Skolesystemet her nede slutter ikke å overraske meg. I dag er jeg nok noe ekstra irritabel på grunn av lite søvn. Men la meg ta det fra begynnelsen.

I går leste Gina og jeg hele dagen, fra morgen til kveld. Vi regnet vel ut at vi hadde lest i ca 12 timer da vi endelig la fra oss bøkene. Etter det var det bare å krype i seng for å få litt søvn før vi måtte opp igjen. Prøven skulle nemlig være klokken 7 om morgenen dagen etterpå, dette på grunn av at det ikke skulle kræsje med forelesningen som begynner 8.

Vi kom oss opp klokken seks og var ute av huset til halv syv. Tror nok vi følte oss noe reduserte begge to. Det var fremdeles mørkt ute, drittvær også forsåvidt, og alt tilsa egentlig at man burde ha ligget i sengen fortsatt. Prøve burde man i hvert fall ikke ha, for hodet fungerer jo heller ikke så tidlig om morgenen.

Vi kom oss i hvert fall til skolen. Der sto klassen vår ute i kulden, for døren den var låst. Så da var det bare å vente da. Ikke før fem over syv kom det en dame med nøkkel, så prøven var ikke i gang før mye for sent.

Prøven ble utdelt og vi satte i gang. Kort fortalt så var det en helt horribel prøve. Nok om det.

Etterpå var det å vente på at professoren skulle komme å undevise oss. Vi ventet i 20 min før en av studentene gikk opp for å høre når han ville komme. Vi fikk beskjed om at han ikke var klar før om en halvtime så vi måtte bare vente. På dette tidspunktet var det mange som gikk, men Gina og jeg og noen til ble sittende. Etter at denne halvtimen var gått gikk den samme studenten igjen til kontoret for å høre hva som foregikk. Professoren trengte enda en halvtime og ville egentlig at vi skulle vente, men det gikk jo ikke da vi skulle ha andre fag. Så etter mye om og men så fikk vi gå. Da hadde vi altså ventet i en time på en professor som ikke kom. Dessuten så betydde jo dette at vi egentlig kunne hatt prøven fra klokken 8-9 i stedet for 7-8.

Nå sitter vi bare her og er trøtte og slitne egentlig. Har lite lyst til å lese til prøven i morgen, men må man så må man. Så jeg får bare kanalisere kreftene mine over på det faglige stoffet i stedet for å bruke dem på å være frustrert. I morgen er en ny dag.

Pepperkakebaking i Martin

2010-12-04T15:23:00.002+01:00

For ca en uke siden så laget Gina pepperkakedeig. Morgenen etterpå var det tid for julemusikk og pepperkakebaking. Vi skulle nemlig lage julekalender, pepperkake-julekalender. Så nå lukter det jul i leiligheten! Vi måtte jo dokumentere det hele så vi tok et par bilder, men de fikk jeg ikke lagt inn før i dag. Men nå når jeg så gjennom dem fant jeg ut at jeg måtte poste dem, de er jo så koselige!

Med mye snø ute er julestemningen egentlig komplett, vi har til og med et lite juletre nemlig. Men det beste er uten tvil snøen. Det er så kjekt med snø! I dag når vi gikk til Kaufland (der vi handler mat) så knirket det så fint i snøen også.

Så selv om vi er midt i en credit periode med flere prøver kjennes det egentlig ikke så ille ut, det er jo snart jul!

Snø ute, kaldt inne, sol i hjertet, sol i sinnet...

2010-11-30T16:29:00.001+01:00

Det er kanskje snø, kulde, og jul som er i tankene til de fleste om dagen. Jeg derimot lar tankene drive til hvite strender, sol, og late dager. Hvorfor? Jo fordi i går bestilte vi nemlig bryllupsreise! Tenk det! To uker i syden sol og varme med Espen som da er blitt min ektemann. Det blir deilig det.

Nå er det 8 måneder og seks dager igjen til vi gifter oss, og ting faller på plass bit for bit. Jeg er jo litt avskåret fra det hele her nede i Slovakia, og det er nok godt med tanke på fokus på studiet. Men jeg skal innrømme at det blir kjekt å komme hjem til jul og kunne kose meg med planleggingen av den store dagen. Jeg gleder meg!

Snø!

2010-11-29T09:37:00.000+01:00

1. Søndag i advent

2010-11-28T10:58:00.000+01:00

Pepperkakebaking med julemusikk i bakgrunnen, syvarmet lysestake i vinduet, og godt selskap skaper en deilig julefred i huset.

Kafé pause

2010-11-16T09:20:00.000+01:00

Av og til trenger man en pust i bakken og en kaffekopp mellom slagene.

Til Tonje og Gina

2010-11-14T10:46:00.000+01:00

Bare fordi vi er til.

Cecilie og Jan Ruben hadde med blomster til oss på fredag. Det er slike ting som virkelig lyser opp en dag. Nå står liljene og sprer en deilig duft i stuen vår, kjempe koselig.

KUltur i Martin

2010-11-13T10:25:00.001+01:00

Grille ku over åpen flamme virker til å være normalt i Martin sentrum. Jeg så den ikke før den var ganske så spist opp, men for et syn likevel. Alt man får oppleve når man bor i et annet land sier jeg bare.

Relasjoner

2010-11-07T11:22:00.003+01:00

Noen ganger så må man prioritere. Ganske ofte faktisk. Alle som er studenter, eller har vært det en gang, vet at som student har man alltid noe hengende over seg som man burde ha lest på. Det er alltid noe skolerelatert man kunne ha gjort. Ei som gikk i andreklasse i fjor sa faktisk til en av professorene at de ikke må glemme at vi faktisk har et liv utenom skolen også, for det virker som om de tror at vi bruker all vår energi på skole. Det er ikke sant.

Ting skjer som man ikke kan kontrollere, en utrolig frustrerende situasjon å være i egentlig, men man kan ikke annet enn å bare fortsette å sette et ben forran det andre. Livet er uforutsigbart, og ting som skjer er ofte i form av kaskadereaksjon. En ting leder til noe annet, og så sitter man der og lurer på hvordan i alle dager vi havnet her.

Heldigvis så er jeg velsignet med venner og familie som er tilstede. Det er forståelse for at jeg ofte må avlyse eller flytte en avtale fordi jeg må lese på en eller annen prøve. Det er forståelse for at av og til må jeg bruke energien min et annet sted, eller på noen andre personer. Vennskap og familie handler ofte om å gi rom for hverandre. Man kan ikke gi rom til litt av et menneske, man må gi rom til hele mennesket. Jeg er så glad for at jeg er omringet av personer som tar meg for den jeg er der jeg er akkurat nå. Her i Slovakia er kanskje ikke nettverket det største, men det blir nære relasjoner på en helt annen måte. Siden vi ikke har familien rundt oss, så lager vi på en måte en ny familie. Det er godt å ha et sted hvor det er folk som oppriktig er glad i deg.

Livet går sin gang med oppturer og nedturer. Man vil alltid støte på mennesker på sin veg. Jeg tror det er viktig å huske på også for oss, ikke bare professorer, at menneskene rundt oss har faktisk også et liv - et selv. Vi kan ikke lese tanker, eller få med oss alt som skjer i hverandres liv. Men kanskje om vi kunne være litt mer obs på at vi faktisk ikke har det store bildet, så kanskje vi kunne blitt flinkere til å vise forståelse og da også skape bedre og sunnere realsjoner.

Kjemiprøve

2010-11-03T08:05:00.000+01:00

Det burde vært en lov mot å ha prøve klokken syv om morgenen!

Hot chocolate

2010-10-31T22:27:00.000+01:00

I Slovakia får man bokstavelig talt varm sjokolade, og det for bare en euro!

Medisinstudiets finurligheter

2010-10-27T18:40:00.000+02:00

I dag har jeg sett en hvit kanin i narkose på et operasjonsbord.

Anatomi forelesning

2010-10-25T09:36:00.000+02:00

Akkurat nå sitter jeg og har forelesning i anatomi. Hadde det ikke vært for at vi må ha 75% attendance hadde jeg ikke vært her. Kort sagt, anatomi er tørt.

Derfor tenkte jeg at jeg kunne gjøre opp for den dårlige bloggingen. Grunnen til det er rett og slett at jeg har det travelt. Vi gjør ikke stort annet enn å lese flere timer til dagen, og når jeg ikke leser har jeg ikke lyst å sitte på dataen. Så jeg har begynt å strikke. Strikking er kosen jeg unner meg etter en god leseøkt, samt skyping med Espen selvsagt.

Nei, andreklasse er travelt. To prøver fast i uken sørger for det. I tillegg begynner midterms nå med alle de større prøvene. Med andre ord er det nok å lese på som jeg har sagt mange ganger nå.
Men en ting må jeg si, jeg har det godt. Ja, det er travelt, men jeg har det kjekt også. Så lenge man omgir seg med gode folk, og er flink til å holde motet og humøret oppe, så går det egentlig veldig godt.

Nå forstår jeg hva far mente når han sa at for å klare nedisinstudiet må man virkelig ønske å bli lege.

Tigerstaden og menn med sekk

2010-09-29T12:01:00.009+02:00

Jeg fortalte jo at vi skulle til Oslo i konfirmasjon, og samtidig nytte anledningen til å besøke Ann Helen. Jeg tenkte at jeg kunne dele litt av hva vi fant på når vi var sammen med gærningene på Nordstrand.
Første dagen skulle Ann Helen på UiO så da reiste Espen og jeg på sightseeing. Tror det er første gang at jeg visste bedre hvor ting var enn Espen. Ganske kjekt at jeg kunne vise vei for en gangs skyld. Så jeg viste ham alt fra Freia-uret til Slottet. Han virket svært fornøyd med omvisningen.

Jeg overrasket også alle (inkludert meg selv) ved å vise mine husmorskills. Ann Helen oppsummerte en kveld at jeg på en dag hadde både skrellt poteter og strøket klær. Hun lurte nok på hvem jeg var og hva jeg hadde gjort med Tonje.

Torsdag kveld hadde vi billetter til teater. Ann Helen, Per Olav, Espen, og jeg skulle først spise på Egon, for så å se "Faderen" av Strindberg. Det var en riktig så hyggelig aften. Ikke rusk å få med to hardbanka jærbuer på en slik kveld. Noe av det kjekkeste var nesten den gode diskusjonen vi fikk etter teateret. Alltid spennende å høre hva andre tenker, og hvorfor.

Vi ruslet også litt nede ved aker brygge den kvelden, og tror du ikke Espen nyttet anledningen til å danse litt med meg til musikken av en gatespiller. Toppen av romantikk?

Det ble også tid for shopping, selvfølgelig. Vi fikk nå med oss noen poser hver. Det fine med Oslo er jo at det alltid er så mye og se på, uavhengig om man går i butikker eller ei.

Men uten mat og drikke duger helten ikke, så det ble obligatorisk lunsj på MacDonalds. Fast food hører med på storbyferie.

På søndag, siste dagen, tok vi på oss turklærne og la i veg. Nøyaktig hvor vi var vet jeg ikke, tror det var et sted i Nordmarka. Det jeg vet er at det var svært koselig. En kjempefin tur med eksepsjonell oppvartning av "vertene". Ingen tvil om at dette må gjentas!

Bål hører med på tur, så karene sprang til skogs for å sanke ved,
mens "kånene" var igjen i leiren for å skjære kylling, koke ris, lage saus, og snakke selvfølgelig.

Mye galskap, god mat, bål, fint vær, og godt selskap fører til særdeles mye hygge.

Ikke bare var det en flott tur,
men det var et veldig kjekt opphold i Oslo.En perfekt avslutning på en god sommerferie.

Finere folk skal man lete lenge etter.

Husmor

2010-09-26T16:36:00.001+02:00

I dag hadde vi rykende ferskt hjembakt grovbrød til lunsj. Jeg har med andre ord bakt brød for første gang i mitt liv. Det ble særdeles vellykket. Så nå er det slutt på å kjøpe det lyse brødet de har her nede som nesten ikke metter.

Som Gina sa: det er få ting som slår et godt hjembakt brød!

Innlosjert

2010-09-23T15:23:00.001+02:00

Rart hvor fort man kommer inn i gamle vaner igjen. Det tok ikke lenge før den blanke pulten ble overlesset av bøker og kaffeflekker. Jeg føler allerede at jeg har vært her kjempelenge, selv om det bare er et par dager siden jeg kom ned hit.

Det som er nytt i år er jo at jeg er andreklassing. Kjennes egentlig ikke så forskjellig ut fra i fjor bortsett fra at alt er mer medisinsk rettet nå, noe som fører til at du nesten føler deg som en medisinstudent. Ekstra kjekt var det selvsagt å ta blodprøve i går. Det er så enormt kjekt å få prøve teorien i praksis. Til mor kan jeg jo si at jeg faktisk klarte det på første forsøk. Det ble mumlet noe om "lege-gen", men ikke vet jeg.

Nå sitter jeg egentlig å leser, og må nok returnere til det. I dag er belønningen både pakke hjemmefra som jeg skal hente på posten, samt en bedre middag sammen med fam. Moy. Bedre blir det ikke på en helt vanlig torsdag i Martin.

Jeg har tatt blodprøve av Gina! Hurra! Et steg nærmere å faktisk bli lege.

2010-09-22T15:48:00.000+02:00

Vinter semester

2010-09-21T21:37:00.001+02:00

Tilbake i Slovakia. Denne gangen blir jeg værende frem til jul.

Fortsettelse følger.

Konfirmasjonen er overstått, og det var særdeles hyggelig. Nå gjenstår bare en hyggelig søndag med gode venner og fantastisk kjæreste før avreise til Slovakia.

2010-09-19T11:09:00.000+02:00

Ikke akkurat dårlig utsikt. Ann Helen bor flott jammen!

2010-09-16T09:12:00.000+02:00

2010-09-14T12:37:00.004+02:00

I morgen tar jeg med meg han her --->

Til dette stedet --->

For å besøke dette fantastiske mennesket --->

Det blir roadtrip i morgen med andre ord. Mor skal også få være med siden formålet med turen i hovedsak er at mitt søskenbarn skal konfirmere seg. Det kommer til å bli en livlig og morsom kjøretur. Jeg tror det kommer til å bli et livlig og morsomt opphold på østlandet også. Jeg gleder meg i hvert fall veldig og har allerede pakket! Vi skal jo være der helt til mandag! Jippi!

Turtles på tur...

2010-09-05T10:31:00.005+02:00

I går tok Espen og jeg en tur i nærområdet. Nærmere bestemt Bogafjell (der OggaBogga folket bor). Det var sol, blå himmel, og bare velstand. Vi hadde til og med tatt med oss lunsj for å nyte den i det fri. Jeg er så glad for at jeg har funnet meg en mann med sekk!

Av og til, og da særlig når Espen er i nærheten, så er livet sannelig ikke så værst.

Engelskkunnskap på Orstad

2010-09-03T20:32:00.001+02:00

"stopp din beach"
Fritt oversatt: stopp din strand

Trenger jeg si mer?

Lunsj med Gina på taket på Kvadrat

2010-09-02T14:19:00.000+02:00

2010-09-01T14:12:00.000+02:00

Nå har jeg fått så ny og fin telefon (les:iPhone 4) så da må jeg prøve meg på litt mobilblogging.
Sannheten er vel den at det ikke bare mobilen som er skyld i min trang til å blogge. Hovedgrunnen er nok at jeg har lite (les: ingen) lesemotivasjon i dag. Heldigvis har jeg hele huset til mor å boltre meg i så det er nok av ting å unnskylde min manglede lesing på.
Dessuten er Espen på UiS så det er ingen her til å motivere heller. Jaja, som Siri sier så skal man jo ikke lese for mye heller.

Men nå må jeg lese litt ihvertfall.....

Svipptur til Slovakia

2010-08-24T10:27:00.001+02:00

Kom til Slovakia i går. Faktisk ganske deilig å være her, hadde det ikke vært for at jeg har eksamen på torsdag. Nåvel, sånn er det bare. Godt å være hjemme.

Har ikke tid til å skrive noe særlig da det er murlesing nå. Men måtte bare nevne at jeg har glemt simkortet mitt i Norge så det blir ikke noe meldinger hverken til eller fra mobilen min disse dagene.

Fjelltur 2010

2010-07-22T09:04:00.008+02:00

For andre år på rad har Espen og jeg vært på fjelltur. Denne gang med en overnatting i vårt nye telt. Vi gikk om Kvinen til Sandloni første dagen. Dag to bar det til Gaukhei og ferdig middag på turistforeningens hytte. Så var det å bli hentet av mor ved Håhelleren.
Det var en kjempe tur og jeg gleder meg allerede til neste gang!

kånå

Etter mye bryllupsplanlegging, jobb, og diverse, var det deilig med en ferie i fjellet.

Det var godt å bare få være kjærester litt.

Jeg er verdens heldigste jente!

Angående kjærlighetsspråk...

2010-07-16T18:17:00.002+02:00

Mor har jo undret seg over dette med kjærlighetsspråket til Espen og meg, og i dag har jeg faktisk selv også grublet litt på dette.

Du ser det at Espen og jeg skulle være sammen med min 8 år gamle nevø i dag. Planen var klar, FIFA10 etterfulgt av fotball på kunstgressbanen på Orstad.
Jeg må forresten bare slenge inn en liten bisetning om gårsdagen. Espen og jeg var nemlige en tur innom XXL og da sa Espen at jeg jo måtte ha fotballsokker og sko. Fotballsokker kjøpte jeg, men sko fikk jeg låne av Espen. Seriøst skal det være.

På banen var reglene klare da Daniel hadde lagt en plan. For at alle skulle få spille mot hverandre skulle vi rullere på å være målmann, 10 minutt hver. Dette førte jo til at også Espen og jeg skulle spille mot hverandre, og det er her dette med kjærlighetsspråket kommer inn. Vi er begge forsvarsspillere (Espen noe mer seriøst enn hva jeg noensinne har vært) så du kan si det gikk hardt for deg. Espen fant nemlig fort ut at det ikke bare var å finte forbi meg i hytt å pine, og da var det akkurat som om han satte inn et annet gir.
Jeg endte i hvert fall opp med å først få en ball i ansiktet, så en albue i leppen, etterfulgt av et spark i ankelen, for så å bli både slengt i bakken og knottet.

Så nå sitter jeg her med hoven legg og leppe mens jeg tenker på dette med kjærlighetsspråk. Så er vi kanskje ikke A4, vi liker ikke å se på solnedgangen mens vi leser selvskrevne dikt. Vi er bare ikke helt der.
Vi har begge et helt vanvittig konkurranseinnstink, og vi gir alt uansett. Jeg må si jeg liker det, hoven leppe til tross. Det er jo mye gøyere slik!

Espen spurte...

2010-06-29T10:33:00.000+02:00

...og jeg sa ja.

I morgen!

2010-06-18T11:28:00.000+02:00

I morgen kommer jeg hjem!!

HURRA!

PS: Tone, eg savne deg åg!

På nippet til galskap...

2010-06-14T14:18:00.002+02:00

Siste eksamen nærmer seg, og da også galskapen. Det er snart slutt på både konsetrasjon og krefter. Er så sliten av å lese at øynene snart går i kryss. Men nå er det bare en eneste eksamen igjen. Det er den jeg har gruet meg mest til - biokjemi. Jeg håper så inderlig at det skal gå bra.

Jeg nevnte galskap. Et sikkert tegn på at man snart har lest for mye er når man begynner å le av alt. Rart hvordan alt plutselig er usannsynlig festlig. I dag for eksempel, så oppdaget Gina og jeg at dagen da vi skal ha eksamen i biokjemi også er navnedagen til Adolf. Tilfeldig?

37

2010-06-09T10:33:00.006+02:00

Det viser gradestokken i dag. Det er på grensen til umenneskelig.
Men jeg skal ikke klage, det er jo godt med sol og varme.
Best av alt er det likevel at jeg stod på eksamen i dag.
HURRA for det!
Så nå har jeg fire eksamener bak meg,
og bare en eneste igjen.
Etter den eksamenen,nærmere bestemt den 19 juni,
setter jeg meg på flyet hjem til Norge og
til min fantastiske kjæreste.
Ny rekord i å være fra hverandre - 9 hele uker.
På grensen til grusomt.
Men, den som venter på noe godt...
Jeg teller dager og timer!

Bryllup i Bardejov

2010-06-01T19:29:00.000+02:00

Endelig har jeg fått summet meg til å legge ut noen bilder fra bryllupet til Martina og Vaughn. God fornøyelse.

Utsikten fra toget

Frisørtime til brudefølget klokken 7 om morgenen.

Jeg satt inne i denne greien i en evighet.

Trodde et øyeblikk at de hadde glemt meg.

Men jeg ble nok plassert der av praktiske grunner, det var jo ganske mange som svinset rundt.

Hun ene sminkøren insisterte på at jeg måtte sitte slik.

Veldig "naturlig" positur.

Hun måtte komme å rette på meg hele tiden siden jeg ikke gjorde det helt rett.

Apropo sminke. De har en litt annen kultur på det her.

Less er visst ikke more, snarere tvert imot.

Vi reiste med brudgommen og familien hans i denne bussen som vi pyntet så fint.

Så kjørte vi avgårde til nabolaget til Martina.

Der ble vi møtt av et ompa lompa band som spilte slovakisk musikk.

Så gikk vi i rene gudfaren stil til huset til Martina's familie.

For å feire at foreldrene velsignet giftemålet måtte alle som en drikke vodka sammen med faren til Martina. På bilde ovenfor kan dere se meg gjør min plikt.

Jeg skal love deg at det brant godt i halsen!

Etter familiens velsignelse gikk alle sammen i tog opp til kirken.

Det var litt av en utfordring i høye hæler, selv for meg.

Men det var stas da, gå forbi alle i nabolaget som stod og vinket.

Nok en fin tradisjon.

I kirken.

Etter at de var godt gift var det bare å stappe folk inn i bussen å komme seg til festlokalet.

Der var det mat, dans, vodka, dessert, mer dans, mer mat, og mye annen morro.

Det var en veldig kjekk opplevelse. Mest av alt fordi Martina har blitt en god venninne, og det var veldig kjekt å dele dette med henne. På bildet kan dere se bibelgruppen jeg går i, vi mangler bare Cecilie og Jan Ruben for å være fulltallig. Det er en flott gjeng.

Nå har ekteparet flyttet til sør Afrika hvor de lever på luft og kjærlighet i sin leilighet ved havet.

Cecilie Moy...

2010-05-29T11:57:00.003+02:00

...har begynt å blogge igjen! Hurra for det! Bloggen finner du her.

Her er hunden hennes/deres (i mangel på bedre illustrasjonsbilde) som heter Freia. Hun er et lite nurk! Akkurat som sin mor.

2010-05-28T14:30:00.001+02:00

Med iskremkuler til 30 cent per stk, sol, skyfri himmel, bikini temperatur, og deilig "hage", så er det rene sydhavstendensene her i Martin om dagen.

Det viser seg etter mange dager med regn at bak skyene så er faktisk himmelen blå.

Jeg må bare skrøyte litt av isen her nede. Hva er det med at isen blir bedre jo lenger sør (øst?) i europa man kommer? Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg kan love deg at jeg nyter godt av det. For den isen er god!

Evelle!Elvele!Elleve!

2010-05-25T15:38:00.003+02:00

Pluss at jeg stod på slovakisk eksamen i dag. Hurra for det!

Hva skal man si?

2010-05-20T11:37:00.001+02:00

Vi bor to stykker i denne leiligheten. Dette er bare skoene vi har stående i gangen.

Kanskje det finnes et navn på sånne som oss? Ikke vet jeg.

Ikke prøv å finn ut hvor mange av dem som er mine, det blir bare enda flauere...

Når hverdagen kommer som et slag i trynet...

2010-05-18T20:16:00.003+02:00

Vel, det var nå gjerne å ta litt hardt i. Men det har vært noen travle dager. Etter siste prøve på torsdag har det gått i ett med feiring av semesterslutt, kvalitetstid med venner, bryllupsfeiring i Bardejov, og grunnlovsdag ikke minst. Det har blitt lite søvn, særlig natt til søndag. Bryllupet var ferdig halv tre, så det var søvn fra 3 til 6. Vi skulle nemlig reise tidlig. Den søvnen ble aldri helt hentet inn igjen.

Gina og jeg vil jo begge få det meste ut av dagene, så det er sjelden vi sover utpå. I dag måtte vi også opp såpass at vi fikk mange gode timer med lesing. Vi har begge prøve i morgen. Kjenner jo også at eksamensperioden nærmer seg med stormskritt. Den begynner faktisk neste uke. Wow, tiden flyr!

De siste dagene har også vært preget av øsende regn. Vannmassene har steget veldig flere steder i Slovakia. Det er gjørme overalt - til og med i vasken vår! I dag morges oppdaget vi nemlig at varmtvannet vårt er brunt. Vi vet ikke hvorfor, men sånn er det nå. Tror vi har begynt å bli vandt til slike "hendelser" nå, så vi tar det med knusende ro. Det ordner seg alltid - til slutt.
At det var drittvær og drittvann hindret oss derimot ikke i å ta oss en løpetur. Det var rett og slett deilig, virkelig herlig. Godt å komme seg ut! Når jeg kom hjem innså jeg at sokkene mine hadde fått samme farge som varmtvannet. Akkurat da gledet jeg meg ikke så veldig til å ta en dusj. Aldri en kjedelig dag i Martin.

Med tiden skal jeg også skrive om bryllupet jeg var i forrige helg. Det var litt av en opplevelse! Men det får jeg ha til gode. Nå skal jeg kose meg med litt hjemmelaget klippekringle. Ja mor, jeg er bitt av basillen - jeg er blitt en liten baker.

HURRA FOR 17.MAI!

2010-05-17T12:20:00.000+02:00

The fat lady has sung...

2010-05-13T13:36:00.002+02:00

...so I guess it's over?!?

I dag hadde jeg siste "skoledag" i 2. semester. Den bestod av en 40 minutters prøve i anatomi, som jeg stod på! For en fantastisk følelse! Jeg må innrømme at jeg ble imponert av meg selv i dag. Prøver i anatomi varer gjerne ikke så lenge, men fytti så mye man må pugge! På grunn av eksamenen min på tirsdag ble det til at jeg bare leste et par timer i går. Godt å være litt heldig også iblant.

Nå er altså semesteret over, sånn hva vanlige skole angår. Nå er det bare substitution week (en uke hvor vi tar igjen eventuelle timer vi har gått glipp av, eller prøver vi har strøket på) og eksamensperioden igjen. Jeg er heldig og har bare en eneste prøve jeg må ta igjen neste uke. O' lykke! Det betyr at jeg kan feire 17.mai, samt få begynt så smått å lese til eksamenene.

I dag har jeg derimot ikke lest noenting. Etter skolen syklet Gina og jeg til Kaufland for å handle. Så var det café sammen med Marie og Marga. På vei hjem traff vi på Jan Ruben, Cecilie, og Kari-Anne, så da ble bryllupsgavehandling planlagt. Gina og jeg syklet hjem, dusjet, og spaserte ned til byen. Nydelig vær! Sol og 20 grader - syden tilstander. Vi spiste is, handlet gave, og satt i timesvis og drøste på café. Klokken fem var det sangøvelse sammen med Mary, Brenda, og Larry. Nå er vi klar til å synge i bryllup på lørdag. Blir spennende.
På vei hjem fra sangøvelsen kom regnvær og torden. Gina og jeg så ut som to drukna katter når vi kom hjem. Snakk om værforandring.

Det har med andre ord vært en inholdsrik og veldig deilig dag i dag. Det er så herlig når det værste stresset har gitt seg og man bare kan nyte en frikveld. Ord kan ikke beskrive hvor godt det føles akkurat nå og bare sitte ned å gjøre ingenting.
Jeg må nyte øyeblikket, for i morgen tidlig reiser vi østover for å komme til Martinas hjemplass. Jeg gleder meg!

Aldri mer biofysikk!

2010-05-11T11:00:00.000+02:00

Bestod eksamen i dag - HURRA!

Gamma radiation...

2010-05-09T16:09:00.003+02:00

production of pairs (electron-positron)

"It is when you shoot a bird, and an elephant and a horse is running away"

quote; Assoc. prof. Ivan Poliacek

Det er tider i ens liv...

2010-05-07T16:42:00.003+02:00

...da år er som dager, og dager som år.

Ferdinand Finne

I dag har vært en god dag på tross av at jeg har hatt to prøver, hvorav den ene absolutt ikke skulle vært nødvendig å ta i dag. Du kan trygt si at jeg brukte noen krefter på å være sur og lei på grunn av akkurat det. Men så, når jeg kom hjem fra skolen, da ventet det et brev i postkassen min. Det var fra Elin, og det lyste virkelig opp dagen min. Jeg ble så glad! Da fikk jeg plutselig litt ekstra krefter, og en smule mer motivasjon. Det er ikke alltid det skal så mye til.

Nå har Gina og jeg vært flinke og lest litt biofysikk. Snart er det middag før vi skal til Mary. I dag skal vi nemlig øve på sangen vi skal synge i bryllupet til Martine. Kjekt å gjøre noe helt annet enn å lese.

Apropo helt annet enn å lese - jeg strittet håret i dag.

Alt man gjør istedet for det man egentlig burde gjøre...

Akkurat nå smiler verden. Skyene letter, og solen varmer.

En dag nærmere å få være sammen med ham jeg liker best av alle.

Akk, kjærligheten...

2010-05-05T18:39:00.006+02:00

...den gjør menneskehjertet til en sopphave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfull og frekk sopp.

Knut Hamsun

Forleden dag snakket Espen og jeg om baking. Det er på et vis en uskreven regel at vi kvinner skal være flinkere på kjøkkenet enn menn. Vel, Espen og jeg er vel unntaket fra regelen. Men siden Espen liker best å lage middagsmat, så skulle liksom jeg ta meg av bakverket. Det var på et vis noe vi var blitt enige om sånn uten å ha snakket om det.

Til poenget.

Det vi snakket om den nevnte dagen var altså baking. Jeg sa at jeg kunne bake, og Espen sa at å lage smuldrepai strengt tatt ikke kunne kalles baking. Siden vi begge har snakketøyet i orden hadde vi en lang samtale rundt dette. Vi prøvde rett og slett å definere hva det vil si å bake. Vi var egentlig enige, men det hindret oss ikke i å fortsette diskusjonen bare for gleden vi begge finner i å ha en god diskusjon.
Konkurranseinnstinket er også svært godt utviklet hos oss begge, så det endte med at jeg skulle bevise mine egenskaper innen baking ved å gjøre nettopp det - bake. Jeg vet fremdeles ikke hvorfor det endte med det sånn egentlig, men det gjorde nå en gang det. Så da bakte jeg.

Særdeles konsentrert...

Det skal nevnes at jeg måtte ha to forsøk da deig nr.1

(hvor jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke)

ble altfor tørr. Så da var det bare å prøve igjen.

Denne gangen ble deigen akkurat passe klissete.

Gina sa at det var en del av bakeopplevelsen.

Hurra for det.

Resultatet ble riktig så bra.

Ble konsumert på kortere tid enn det tok å lage den.

Skal ikke se bort ifra at dette kommer til å gjentas.

Bortsett fra det så har vi hatt solfylte og varme dager her i Martin. De to siste dagene har det riktignok vært regn og torden om kvelden (jeg er livredd lyn og torden og gjemmer meg bak Gina), men det gjør liksom ingenting når det er så varmt om dagen.

Vi har til og med begynt å bruke verandaen.

Ellers så er det lite nytt å melde. Dagene går stort sett til lesing. Nå er vi midt inni alt stresset. Heldigvis så er vi flinke til å kose oss underveis. Vi har de siste dagene også begynt å vurdere min alternative karriere som ortodoks jøde da det ser ut til at jeg har anlegg for slikt.

Fra spøk til revolver. Det er travle dager og mye i hodet på en gang. Prøver å ta en dag av gangen. Har lært at det er viktig å prioritere hva man skal bruke krefter på og ikke. Har en eksamen på tirsdag som jeg er veldig spent på, og som jeg virkelig håper at blir en positiv opplevelse. Krysser fingrene for det.

Bare fordi jeg vil gjøre alt annet enn å lese...

2010-04-27T08:47:00.002+02:00

Denne uken har jeg to prøver. Neste uke også. Uken etter det kommer verstingen med to store prøver pluss en eksamen. Så er semesteret over og vi går inn i eksamensperioden. Kjenner at jeg hyler litt inni meg, selv om jeg kanskje ser rolig ut utenpå. Når man ser på det som en helhet, alt man skal lære seg på kort tid, så kjennes det uoverkommelig ut. Man har liksom skole man må gå på i tillegg, jeg tror det er det som er verst. Gleder meg faktisk litt til eksamensperioden, for da kan jeg fokusere fullt og helt på lesingen.

Nåvel, jeg får bare ta en ting av gangen.
Det hjelper på at vi bor i sydligere (les: sør-øst) strøk slik at vi kan sitte ute i 25 grader og sol å lese i "hagen" vår. I dag er det overskyet da, men dog. Ryktene sier at det er mer sommervær i vente. Gina og jeg har til og med jobbet oss opp bittelitt brunfarge. Har til og med måttet kjøpe solfaktor!

Den fritiden vi har bruker vi mye med familien Moy (Jan Ruben, Cecilie og hunden freia). Veldig flotte folk som jeg trives svært godt sammen med. Det er en sann velsignelse med gode venner - særlig de man kan le og be med.

Cecilie og Gina på shopping

Åtte uker med nesen i en bok...

2010-04-24T20:57:00.007+02:00

Etter anbefaling fra min "med-geek" Johanne så jeg noen filmer på youtube. Her har vi biologi-humor på sitt beste. Kunne ikke dy meg, måtte bare poste den om basene i DNA. Det passet så fint med tanke på at Gina og jeg har leste biologi i HELE dag.

I går derimot leste vi ikke like mye. Da tok vi turen til Baumax sammen med trønderen vår. Da var det bare å sanke inn lamper, skostativ, stumtjener, og litt annet dill dall. Du vet du begynner å bli voksen når du begynner å synes det er kjekt å kjøpe lampe.

Heldigvis så har vi enda kontakten med barnet i oss. Det kommer frem sånn i ny og ne. Særlig når man er i "mannebutikk". (Gina er så kul!)

I går kunne jeg altså sitte slik i solen og bare nyte livet. Jeg mått nemlig passe på varene våre mens Gina og Marie handlet på Tesco.
I dag har vi ikke vært ute i det hele tatt, på tross av sol og 20 grader. I dag begynte nemlig alvoret. Vi har tre uker med masse prøver forran oss, og som om ikke det var nok så går vi i gang med eksamensperioden etter det. Så I dag har vi som sagt lest hele dagen, og slik ser det ut til å fortsette. Jeg gleder meg til å være på andre siden av eksamensperioden, da er jeg jammen ferdig med mitt første år på medisinstudiet.

Velkommen til min verden...

2010-04-23T12:26:00.002+02:00

Viktig å ha det litt morro med pensum også.

Superwoman!

2010-04-20T20:21:00.003+02:00

Jeg stod på begge prøvene på mandag!!

Jeg kan nesten ikke tro det. Skal nevnes at jeg var helt utkjørt etter skolen, og var i seng til ni. Men det gikk. To prøver til som nå er bak meg. Da er det bare å brette opp armene å ta for seg neste test på lista.

Bol som chory...like-really

2010-04-18T17:39:00.004+02:00

(bol som chory = I have been sick)

Jeg vet ikke om du noen gang har blitt matforgiftet. Det har ikke jeg. Ikke før søndag i hvert fall. Sist søndag altså. Sta som jeg er så gikk jeg på skolen på mandag. Det var tortur for å si det mildt. Biologien karret jeg meg gjennom. Slovaisken valgte jeg å droppe, men histologien ville jeg få med meg slik at jeg ikke måtte ta den timen om igjen. Histologi er ganske grusomt i seg selv, prøv å gjør det med magesjau. Jeg lå langflat når jeg kom hjem

Slike ting skal etter 'oppskriften' være over etter 24 timer, men som mor sa så virket det som om jeg hadde fått i meg noen riktig slemme bakterier. Så jeg ble altså liggende i flere dager. En uke faktisk. Hadde til og med mitt første møte med helsevesenet her nede. På onsdag gav Espen meg beskjed om at det var på tide å ringe legen, og legen sa jeg måtte komme så fort som mulig. Personlig så tror jeg at den ellers så trivelige legen faktisk prøvde å skremme meg til å bli frisk. For, greit nok med antibiotika tabletter, men det pulveret hun gav meg å drikke smakte helt fryktelig! Da hun i tillegg foreslo at jeg skulle komme igjen for en liten "q-tips" undersøkelse om jeg ikke ble bedre tenkte jeg at det beste var å bli frisk i en fei.

I går begynte det å gå rette veien, og i dag har jeg spist et helt rundstykke! Å lykke.

I morgen skal jeg ha to prøver på skolen, så det var i grevens tid at jeg ble frisk. Nå håper jeg at jeg har fått min dose sykdom for en stund. For dette her var ikke noe særlig å bruke tiden på. Nå skal jeg begynne å nyte våren, og det faktum at sommerferien nærmer seg, for fullt.

Til slutt så må jeg bare applaudere Gina som har passet så godt på meg. Hun er så god. Glad i deg snuppelure!

Tiden flyr, og jeg med den...

2010-04-10T18:39:00.005+02:00

Jeg har hatt påskeferie, både fra skole og fra blogg. Så nå når hverdagen igjen er her så tenkte jeg at det var på tide med en liten oppdatering. Lastet opp noen bilder, men de kom i helt feil rekkefølge, men det får så være.

I går var Gina og jeg i vårt aller første bridal shower (ikke bachelorette party). Martine skal jo gifte seg om ca en måned, og siden vi har amerikanere i omgangskretsen måtte det selvsagt organiseres et bridal shower. Det var en gøy aften.

Etter å ha vært på skolen dro Gina, Cecilie og jeg ut på handel for å finne gave til Martine. Det var en kjempe koselig handletur med mye fjas og morro. Bare prøv å kjøp strømpebånd på slovakisk en gan, guri malla. Damen i butikken prøvde jo å prakke på sexy undertøy på oss alle.
Etter handleturen var det hjem å spise middag før vi ruslet ned til Cecilie og Jan Ruben for å hjelpe å pynte kaken. Cecilie hadde laget en helt nydelig kake. Vi hadde også bestemt oss for at vi skulle sette opp håret, og pynte med roser i Martine sine farger (hvit og rød). Jeg fikset håret til Gina, og både frisør og modell ble fornøyd med resultatet. Nei du, vi vet å more oss.

Vi hadde misforstått litt hva gavetradisjon angår viste det seg. Vi trodde nemlig at det skulle være litt "småfrekkt og grovt", men det viste seg at slik var det ikke. Derfor så Martine slik ut da hun fikk en kopp med en lettkledd mann på. Eller, bildet er vel egentlig tatt når hun får vite at boxeren hans forsvinner når du fyller koppen med noe varmt. Det var kjempemorsomt! Vi lo alle godt.

Kvelden bestod også av mye lek og morro. En konkurranse var å lage brudekjole til Martine ved bruk av tre doruller og fem binderser. Mitt lag vant! Hurra! Mye takket være vår nydelige modell Gina.

En annen morsom konkurranse innebar bomullsdotter. Det var serdeles festlig!

Jeg er ytterst konsentrert, du kan neste se hvordan konkurranseinnstinktet slår inn. Jeg måtte desverre se meg slått av Martine som håvet inn over 40 dotter, mot mine 33.

The bride to be

Det er alt jeg kan fortelle fra kvelden, for noen ting vil alltid forbli "between us girls". Nå er det bare å begynne å glede seg til bryllupet!

Påskefeiring hjemme i Norge. Det var utrolig godt å få en slik bonustur hjem. Ekstra kjekt var det selvsagt å overraske Espen som ikke visste at jeg skulle komme hjem. Vi fikk noen herlige dager sammen. Noe av det kjekkeste var når jeg kunne ta Espen med på påskegrilltur med familien min, det var en kjempefin tur. Når jeg tenker meg om så var jo egentlig alt vi gjorde kjekt, fordi vi gjorde det sammen. Bare så synd at tiden går så altfor fort.

Never a dull moment

Dette er definitivt årets påskebilde.

Jeg er heldig.

Denne følelse at jeg har større lykke enn jeg vet om selv.

2010-03-26T15:25:00.004+01:00

MIDTERMS ER OVER! HURRA!

Dette halvåret har det vært intens lesing i ett sett. Verre enn sist halvår. Noen perioder mer enn andre selvsagt, midterms har jo vært ganske intenst kan man si.
Heldigvis så har ting ordnet seg, og alt er bestått og tilbakelagt. Det er nå jeg skal være kjempeglad og fornøyd, men egentlig så kjenner jeg meg litt likegyldig. Når en prøve er gjort og bestått så glemmes den fort, for fokuset er med en gang på neste prøve.

Men først; helg. Så er det bare to skoledager igjen før vi faktisk har en liten påskeferie.
Ferie og ferie forresten, jeg har nå en eksamens-retake som jeg må bruke litt krefter på. Ser du? Ferdig med mye, men det er alltid noe nytt 'coming my way.' Men det som er fint med ferie er at det ikke er forelesninger eller practicals, og det skal nytes til det fulle.

Det har vært en fin dag i dag da. Hadde bare en seminarprøve i kjemi i dag så det var en kort dag. Etterpå gikk Gina og jeg ned til sentrum, og det endte med at vi snappet med oss noen pizzastykker fra Korzo som vi nøt i vårsolen. Snille pizzamannen snakker bare slovakisk (slik som stort sett alle andre slovakere)så vi fikk med litt mer enn vi kanskje hadde planlagt. Men han sa "dovidenia pekna" ("Hade bra vakre"), så da er det lett å tilgi.
17 varmegrader i dag. Våren har endelig kommet, og det virker som om det har kommet for å bli også. Deilig med varme, og solfyllte, dager.

Nå skal jeg finne frem en bok, som ikke er fagstoff, og bare kose meg. For i dag, i dag er det ingenting jeg må gjøre.

I took one for me today. Again.

2010-03-23T15:30:00.003+01:00

Sånn går det når man skal gjøre alt i en fart. Jeg skulle bare sette fire glass i skapet på en gang. Det gikk i vasken - bokstavelig talt. Glasskårene føyk til alle kanter. Resultatet var at jeg ble dekket av glasskår, samt fikk et stygt kutt i fingeren. Grunnen til at jeg har "tørkerullbandasje" er fordi vi rett og slett ikke har plaster som er store nok.

Gina prøvde å ymte frempå at vi kanskje skulle gått til legen for å få vurdert sying. Det gidder jeg ikke. Så nå sitter jeg her, litt småkvalm, med denne tørkerullfingeren. Synes egentlig ganske synd på meg selv - for d e vondt åg!